Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Av Riksrevisjonens dokument 3:15 fremgår det at KLD mener at «at en opptrapping av CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn utslipp ikke er i nærheten av det som er nødvendig for å oppnå utslippsreduksjonene som Norge er forpliktet til å oppnå etter avtale med EU for de sektorene som ikke inngår i det EUs kvotemarked». Andre virkemidler antas i dette scenarioet å ligge fast i tråd med framskrivningene i Grønn Bok og komme i tillegg til CO2-avgiften. Mener statsråden 2000 kr/t er tilstrekkelig eller vurderer statsråden å øke dette?
Begrunnelse
Riksrevisjonen skriver at regjeringens egen rapportering tyder på at «det nasjonale omstillingsmålet for hele økonomien ikke vil nås» og at regjeringens politikk vil gi «et avvik på om lag 10 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra det nasjonale omstillingsmålet på 23,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter».
Videre gjengis det fra s. 38 i samme rapport: «Departementsråden i Klima- og miljødepartementet peker i intervju på den tverrpolitiske enigheten om å øke CO2-avgiften til 2000 kroner per tonn fram mot 2030. Det neste spørsmålet er hva man gjør dersom 2000 kroner per tonn ikke er nok for å redusere utslippene og det ikke er politisk vilje til å øke avgiften til det nivået som kreves for at industrien og befolkningen skal ta i bruk alternativ teknologi. Da er det viktig med andre typer virkemidler. Og det er i dette tilfellet departementene må samarbeide med forskningsmiljøene om å utvikle en større bredde i type virkemidler. Dette er det ikke alle fagmiljøer i departementene som har like stor forståelse av, mener departementsråden.». Det er klart at det trengs en bredde av virkemidler, men heller ikke virkemidlene i Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak i Norge mot 2030», som pekte på 85 tiltak i alle sektorer, ville gitt utslippsreduksjoner tilsvarende 55 % i 2030, ifølge regjeringens klimastatus og -plan for 2024.