Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2649 (2023-2024)
Innlevert: 29.08.2024
Sendt: 29.08.2024
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 06.09.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Global Solidarity Levies Task Force (GSLTF) er et initiativ som jobber for å søke nye løsninger og samarbeid for å finne globale klimafinansieringskilder. Ekspertgruppen skal vurdere ulike forslag til klimaskatter, bl.a en global karbonavgift, en avgift på produksjon av fossil energi, skatt på finanstransaksjoner, på shipping og en global flyseteavgift.
Vil regjeringen jobbe internasjonalt for å få på plass slike klimafinansieringskilder og slutte seg til initiativet?

Begrunnelse

Behovet for internasjonal klimafinansiering til utviklingsland (unntatt Kina) er estimert til for omtrent 1000 milliarder dollar årlig innen 2030. Verden ligger foreløpig langt unna denne målsetningen. I 2022 nådde verden en klimafinansiering på 116 milliarder dollar, men bare litt over 25 milliarder av disse var tilskuddsbaserte midler.
Global Solidarity Levies Task Force (GSLTF) er et initiativ for å bygge politisk momentum rundt forslag om globale klimaskatter. Initiativet ble opprettet av Kenya, Frankrike og Barbados som leder arbeidet sammen med sekretariatet i European Climate Foundation (ECF). Spania, Senegal, Colombia, Antigua og Barbuda og Marshall øyene er medlemmer av initiativet, og EU-kommisjonen, IMF, OECD og FN er observatører.
Ekspertgruppen skal vurdere ulike forslag til klimaskatter, bl.a en global karbonavgift, en avgift på produksjon av fossil energi, skatt på finanstransaksjoner, på shipping og en global flyseteavgift.
Initiativtakerne til GSLTF vil legge fram en felles erklæring på årets klimatoppmøte COP29, og fullføre sitt arbeid med en avsluttende rapport som innebærer en rekke konkrete anbefalinger på COP30. Håpet er at forslagene kan mobilisere en kritisk masse med land, en koalisjon av villige, som kan drive fram forslagene og innføre avgifter som kan mobilisere de nødvendige midlene til global klimafinansiering.
Forslagene ekspertgruppen legger fram bør sees i sammenheng med de relevante prosessene i FN, som klimaforhandlingene (bl.a arbeidet med det nye globale klimafinansieringsmålet) og forhandlingene om en skattekonvensjon i FN. Initiativet skal ikke være istedenfor, men forsterke disse prosessene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Det er behov for blant annet ny teknologi, innovasjon og økt klimafinansiering globalt for at verden skal klare å oppfylle temperaturmålet i Parisavtalen. Det har den senere tid vært økt oppmerksomhet om såkalte «innovative finansieringskilder», som går utover offentlig finansiering fra utviklede land til utviklingsland.
Internasjonal luftfart og sjøfart står for en betydelig andel av de globale utslippene. Reduserte utslipp innen disse sektorene vil være et viktig bidrag til å nå temperaturmålet i Parisavtalen.
Norge støtter allerede arbeid med å regulere utslipp fra internasjonal sjøfart og luftfart, blant annet gjennom FNs sjøfartsorganisasjon og FNs luftfartsorganisasjon. EU har innført karbonprising for skipsfart gjennom en utvidelse av EUs kvotesystem, som Norge er en del av. Luftfart i EØS, inkludert Norge, har siden 2012 vært omfattet av det europeiske kvotesystemet.
I GSLTF arbeides det også med å utrede avgifter som ikke har til hensikt å prise utslipp, men som først og fremst er motivert ut ifra et ønske om å mobilisere midler til klimafinansiering.
Finansdepartementet har forstått det som at gruppen nå er inne i en fase med utredningsarbeid, med relativt hyppige møter på embetsnivå. Finansdepartementet følger med på initiativets utvikling og vil vurdere deltakelse i fremtiden.