Rasmus Hansson (MDG): I basis-scenariet i Sokkeldirektoratets ressursrapport for 2024 anslås det at Norge i 2050 vil ha en tredel av dagens olje- og gassproduksjon. Sokkeldirektoratet anbefaler tiltak for høyere produksjon, men informerer ikke om klimavirkningen av dette.
Kan det bes statsråden informere om klimakonsekvensene av at verdens olje- og gassproduserende land velger samme produksjonsutvikling som Sokkeldirektoratet legger til grunn for Norge, og om at svaret oppgis både for Sokkeldirektoratets “basis”-scenario og “høy”-scenario?
Begrunnelse
Grunnlovens § 112 annet ledd slår fast at “Borgerne har rett til kunnskap om "… virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen”.
Sokkeldirektoratets ressursrapport for 2024 anslår i sitt basisscenario at produksjonen fra norske olje- og gassfelt faller til en tredel av dagens nivå i 2050. “Høy”-scenariet legger til grunn omtrent en halvering, mens “lav”-scenariet legger til grunn en nedgang på 97 prosent sammenlignet med dagens nivå. Direktoratet anbefaler at olje- og gassproduksjonen stimuleres med ny teknologi, intensivert leting og at funn blir satt i produksjon raskt for å unngå at produksjonen faller raskt.
Norske borgere har etter Grunnlovens § 112 rett til kunnskap om virkningene av å opprettholde olje- og gassproduksjonen på et høyest mulig nivå, slik Sokkeldirektoratet anbefaler.
Sokkeldirektoratets ressursrapport slår fast at “produksjonsnedgangen i de tre mulighetsbildene…” (“høy”, “basis” og “lav”-scenariene) “... er i tråd med en vellykket oppfølging av Parisavtalen”. De viser til at utslipp fra produksjon av norsk olje- og gass er blant de laveste i verden. Rapporten omtaler imidlertid ikke klimagassutslippene som selve bruken av norskprodusert olje og gass vil gi, antakelig fordi slike utslipp i samsvar med Parisavtalen skal ligge på brukerlandenes klimaregnskap. Norsk klimapolitikk er basert på forutsetningen om at alle land overholder sine Paris-forpliktelser.
Det er imidlertid ggrunn til å tro at mange land ikke vil overholde sine Paris-forpliktelser, og at den globale oppvarmingen kommer til å overstige 2 grader. Å bare henvise til Parisavtalen gir derfor ikke norske borgere noen som helst kunnskap om de faktiske virkningene av å opprettholde en tredel eller mer av norsk olje- og gassproduksjon i 2050.
Et litt mer reelt grunnlag vil en få ved å anta at Sokkeldirektoratets analyser er representative for hvordan andre olje- og gassproduserende land vil planlegge. Norge er langt fra det eneste landet i verden som vil holde sin olje- og gassproduksjonen gående på et høyt nivå så lenge som mulig. I så fall kan den globale olje- og gassproduksjonen i 2050 bli i størrelsesorden minst en tredel av dagens nivå. Norge vil da være del av en slik utvikling, og en bidragsyter til de globale utslippene og klimavirkningene de vil gi.