Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Overlapp mellom rusbruk og psykisk uhelse er stor, og pasienter opplever at de ikke får et behandlingstilbud for psykisk uhelse grunnet samtidig rusbruk, sier Norsk Psykologforening.
Mener statsråden det er rimelig å forvente at rusavhengige skal ha tre måneders rusfrihet før f.eks. ADHD-utredning?

Begrunnelse

Jeg viser til denne artikkelen i Dagens Medisin.
https://www.dagensmedisin.no/adhd-angst-arendalsuka/krever-tre-maneder-rusfrihet-for-adhd-utredning-ganske-alvorlig/646186
Hovedbudskapet fra Norsk Psykologforening, Norsk psykiatrisk forening og Foreningen for human narkotikapolitikk er at pasienter som har samtidige problemer ikke bør utelukkes fra behandling. Særlig behandling med sentralstimulerende legemidler for ADHD trekkes fram.
Helsedirektoratet opplyser på sine sider at «det vurderes som forsvarlig at personer med diagnosen ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse og rusmiddelavhengighet, inklusiv personer som får legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kan gis tilbud om behandling med sentralstimulerende legemidler.»
Men i kriteriene som «bør» være oppfylt finner man blant annet at «det kan dokumenteres rusfrihet ved klinisk vurdering og urinprøver de siste tre måneder før oppstart av behandling med sentralstimulerende middel».
Medisiner mot ADHD er ofte gjenstand for moralisme mer en faglig skjønn. Det er nå en stor pågang på voksne mennesker som ønsker utredning for ADHD, men som må stå i kø på poliklinikker uten å bli prioritert. Når de endelig får behandling uttrykker mange at livskvaliteten øker og at de blir i stand til endelig å kunne lese aviser, bøker og følge med på TV.
Moralismen knyttet til foreskrivning av sentralstimulerende medikamenter er sterke når pasienten allerede har et rusproblem. Da tilsier retningslinjene en tre måneders rusfrihet dokumentert med urinprøver før ADHD-medisiner kan foreskrives. Fagmiljøene mener dette må tilpasses mer individuelt. For mange er ADHD-medisiner det som skal til for at de kan bi rusfrie fordi rusmidlene demper mange av de plagene som er knyttet til det å ha ADHD.
Det er ingen andre behandlinger som krever noe lignende. Du må ikke slutte å røyke for å få operasjon for lungekreft eller slanke deg før du får kneoperasjon. Dette er en statlig diskriminering av en utsatt gruppe. Det er også noe nedverdigende og mistenkeliggjørende ved å levere urinprøver jevnlig for å oppnå behandling. Nesten en form for offentlig skammekrok.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg kan forsikre representanten Hussein om at jeg følger nøye med på at personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer ikke utsettes for diskriminering eller moralisme i møte med helsetjenestene. Dette vil jeg komme tilbake til gjennom forebyggings- og behandlingsreformen.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet berører dette både medisinskfaglige vurderinger og faglige retningslinjer innen området. Jeg har derfor bedt Helsedirektoratet om en redegjørelse som jeg gjengir i sin helhet under:

«Spørsmålet som stilles er om det er nødvendig at personer med rusmiddelavhengighet må avstå fra bruk av rusmidler, som de er avhengige av, i tre måneder før de kan gjennomføre en ADHD-utredning. I artikkelteksten fra Dagens medisin, som det refereres til i spørsmålet, vises det til den nasjonale faglige retningslinjen for ADHD. I retningslinjen er anbefalingen om tre måneders rusmiddelfrihet knyttet til oppstart av behandling med sentralstimulerende legemidler.
Det er stor forskjell på oppstart av utredning og oppstart av behandling med sentralstimulerende legemidler, og det er ikke anbefalinger i retningslinjen knyttet til rusmiddelfrihet før oppstart av utredning av ADHD slik en kan få inntrykk av i artikkelen. Dette er et viktig skille da det er medisinske grunner til å være forsiktig med bruk av sentralstimulerende legemidler samtidig med pågående rusmiddelbruk da dette kan utgjøre en fare for pasienten (Sentralstimulerende legemidler, cannabinoider, pregabalin og andre vanedannende legemidler - Helsedirektoratet).
Når det gjelder utredning generelt, så står det f.eks. følgende i "Nasjonalt pasientforløp for rusbehandling (TSB)": "Hvis det ikke er mulig for pasienten å være avholdende fra rusmidler i utredningsfasen, bør kartlegging likevel gjennomføres. Resultatet må da tolkes i lys av rusmiddelpåvirkning. I tilfeller der utredning er foretatt under påvirkning av rusmidler, abstinensreaksjoner eller kort tid etter, bør eventuell diagnostisering revurderes etter 1-6 måneders rusfrihet." Dette understreker nettopp at en på generelt grunnlag ikke skal unnlate å kartlegge og utrede på grunnlag av rusmiddelbruk i utredningsfasen.
Det at det oppgis 3 måneders rusmiddelfrihet før oppstart av behandling med sentralstimulerende legemidler i retningslinjen er basert på den kunnskapen som var tilgjengelig på området da anbefalingen ble utarbeidet. Det vil nok i dag kunne vurderes som noe konservativt i en del tilfeller. En anbefaling betyr imidlertid ikke at det ikke kan gjøres individuelle vurderinger. Generelt så kan kliniker gjøre vurderinger som avviker fra bør-anbefalinger, så lenge de begrunnes i journal. I de senere årene har klinisk praksis og forskning dreid i retning av individuelle vurderinger med kortere varighetskrav til rusmiddelfrihet. Når det som angår behandling med legemidler i Nasjonale faglige retningslinjer for ADHD eventuelt skal revideres, vil nye vurderinger gjøres på bakgrunn av ny kunnskap som har tilkommet på feltet.
Angående moralisering knyttet til rusmiddelbruk og legemidler for ADHD, så er det dypt problematisk dersom moralisme danner grunnlag for faglige beslutninger og som kunne bidra til et dårligere helsetjenestetilbud. Helsedirektoratet har ikke innsikt i hvorvidt dette skjer i helsetjenesten. Det jobbes godt i tjenestene med å heve kunnskap og kompetanse som igjen også kan bidra til å forhindre stigma og diskriminering. I tillegg utvikles det retningslinjer og veiledere som i større grad enn tidligere tar hensyn til slike problemstillinger. Forhåpentligvis vil dette også bidra til et enda bedre og mer likeverdig tilbud i årene fremover.»

Jeg håper denne redegjørelsen var oppklarende.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar