Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2616 (2023-2024)
Innlevert: 26.08.2024
Sendt: 26.08.2024
Besvart: 02.09.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan statsråden forklare kva "fagleg begrunning" og kva faktabasert begrunnelse som direktorat/departement legg til grunn når vedtak om felling av jerv i Rovviltnemnda region 6 vert overprøvd, når bestandsmåla for yngling av jerv er totalt ute av kontroll, med så mange som 64 ynglingar i 2023, mot eit bestandsmål på 39, bør det vere ei svært god forklaring på kvifor forvaltninga av jerv har kome så ut av kontroll, likeså ber eg statsråden svare på kva statsråden har tenkt å gjere med gaupesituasjonen i Tingvoll kommune?

Begrunnelse

I fleire kommunar i Møre og Romsdal er rovdyrsituasjonen for beitenæringa dramatisk, med svært høge tapstall både til jerv og gaupe.
Bestanden av jerv ligge skyhøgt over den fastsatte bestandsmålet jamf. roviltforliket .
Det nasjonale bestandsmålet er på 39 ynglingar, medan det i 2023 er påvist heile 64 ynglingar. I region 6 er målet 10 ynglingar medan tallet i 2023 er på 14.
Dette er "registrerte" ynglingar, og det er åpenbart fleire ynglingar som aldri blir registrert.
Tapstall for sau i Rauma kommune og i Fjord kommune er svært høge, der gjennomsnittstap pr. brukar var på ca. 45 % i desse kommunane i 2023, så mykje som 73 % i enkeltbesetningar, medan ein opplever at miljødirektoratet overprøver Roviltnemnda sine vedtak på fellingsløyver, og reduserer antall løyver sjølv om bestanden av jerv omtrent er ute av kontroll.
I lengre tid har ein registret at det ikkje er verken fagleg eller begrunna i vedteken bestandsmål for jerv, dei vedtak Miljødirektoratet legg til grunn.
Denne forvaltninga frå departementet/direktoratet undergraver heile rovilltforliket og undergraver muligheiet for at det faktisk kan vere ei beitenæring i Møre og Romsdal.
Det er ei kjent sak at jerv ikkje ser verken grenser eller noko vedtekne håplause grensesetting for beiteprioiterte områder og jerveprioiterte områder. Problemet er at beiteområda sjølvsagt er dei områda som også jerven har som sine "kjerneområder", dette med bakgrunn i heilt naturlege årsaker.
Felling av jerv er som kjent ei heller svært vanskeleg oppgåve, der det omtrent er som å jakte på eit "spøkelse".
Løyvene som vert gjevne er svært vanskeleg å ta ut, og det er sjølvsagt enda verre når ein ikkje får kunne jakte der jerven faktisk har sine hovudområder.
Heile poenget er at direktoratet med sine stadige overprøvingar av Roviltnemndene, der fellingsvedtak blir endra og oppheva, slett ikkje står i stil med ei forvaltning av jerven som i årevis har vore heilt ute av kontroll. Bestandstall for ant faktiske ynglingar viser dette klart og tydeleg.
Det same gjelder gaupe, der til dømes situasjonen i Tingvoll kommune er totalt uholdbar, med haugevis av gauper, store tapstall for sau, og manglande løyver for å kunne felle fleire gauper. Folket er lut lei, og i media blir situasjonen gjengjeven som prekær.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Bestanden av jerv i Norge ligger over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige ungekull. I 2023 ble det registrert 64 ungekull. I gjennomsnitt er det de siste tre årene (2021-2023) registrert 56 ungekull av jerv i Norge per år. I 2023 ble ni ungekull tatt ut gjennom ekstraordinære uttak. I region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal), er målet 10 årlige ynglinger. Gjennomsnittet de siste tre årene (2021-2023) er på 14 ynglinger. I 2021 ble 2 av 17 registrerte ungekull tatt ut gjennom ekstraordinære uttak, i 2022 ble 2 av 9 registrerte ungekull tatt ut, og i 2023 ble 1 av 16 registrerte ungekull tatt ut gjennom ekstraordinære uttak. Tall for årets ungekull kommer fra Rovdata (det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt) rundt 1. oktober.
Representanten skriver i bakgrunnen for spørsmålet sitt, at jerven ikke ser grensene i forvaltningsplanen. Det er selvsagt riktig, og det er en av tingene som gjør at forvaltningen av rovdyr er en utfordring. Likevel følger denne regjeringen opp den todelte målsettingen som Stortinget har vedtatt, og sørger for at forvaltningen av rovvilt og beitedyr er differensiert. Det betyr at vi skal føre en tydelig soneforvaltning, med områder der beitedyr har prioritet og der rovvilt har prioritert. Videre er det en klar føring fra Stortinget at bestandsmålene i den enkelte region primært skal nås i rovviltprioriterte områder.
I region 6, som representanten omtaler, har rovviltnemnda gjennom forvaltningsplanen satt av områder prioritert til jerv i både Trøndelag og Møre og Romsdal. Videre har nemnda fordelt det regionale bestandsmålet på 10 ungekull slik at det er et mål at det skal være 3 ungekull av jerv hvert år i jerveprioritert område i Møre og Romsdal og 7 ungekull hvert år i jerveprioritert område i Trøndelag. Det er denne inndelingen av det regionale bestandsmålet forvaltningen forholder seg til.
Rovviltnemnda i region 6 fattet i vår et vedtak om lisensfelling av jerv med en kvote på 30 dyr for denne lisensfellingsperioden. Nemnda delte kvoten i en startkvote og en reservekvote, der startkvoten var på 26 jerv hvorav 13 tisper, og reservekvoten 4 jerv hvorav 2 tisper. Av startkvoten kunne det maksimalt felles 6 tisper innenfor forvaltningsområdet for jerv i regionen. Vedtaket ble påklaget til Klima- og miljødepartementet. Som en del av klagebehandlingen fikk departementet en faglig tilråding i saken fra Miljødirektoratet. Departementet fattet 16. august 2024 vedtak i klagesaken, og endret kvoten slik at startkvoten for områdene innenfor jerveprioritert område i Møre og Romsdal, som var satt til ett dyr, ble fjernet.
I departementets klagevedtak står det følgende under vurderingen gitt for denne endringen:

«Miljødirektoratet mener det er vanskelig å opprettholde en stabil delbestand med 3 årlige ynglinger innenfor gjeldende forvaltningsområde i Møre og Romsdal. Direktoratet mener man bør være tilbakeholden med å gi lisensfellingskvote innenfor forvaltningsområdet for jerv i Møre og Romsdal, da det ikke registreres noe overtallighet av ynglinger av jerv i området som er avsatt som prioritert for jerv i fylket. Direktoratet anbefaler derfor at startkvoten for områdene innenfor forvaltningsområdet for jerv i Møre og Romsdal fjernes, slik at det ikke åpnes for lisensfelling av jerv innenfor forvaltningsområdet i Møre og Romsdal.»

Departementet la disse vurderingene til grunn for klagevedtaket. Departementet opprettholdt imidlertid totalkvoten for region 6.
Når det gjelder gaupe i Tingvoll kommune, omgjorde Klima- og miljødepartementet 1. februar 2024 sin avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 6 av 30. januar 2024 for å øke sannsynligheten for uttak av gaupe i skadeutsatte områder i Tingvoll kommune. Jeg vil ellers vise til at Tingvoll kommune ligger innenfor gaupeprioritert område i region 6. Ved eventuelle skadesituasjoner der vilkårene for å iverksette skadefelling er oppfylt, har forvaltningen etter en konkret vurdering anledning til å fatte vedtak om skadefelling.