Begrunnelse

Tromsøundersøkelsen er en omfattende, godt besøkt og viktig undersøkelse for å få kunnskap om både fysisk og psykisk helse, og den gir grunnlag for forskning, politikkutvikling og bidrag til praktisk folkehelsearbeid. Mer enn 45 000 personer har deltatt i én eller flere av de syv undersøkelsene som er gjennomført siden 1974, og det er hittil avlagt om lag 150 doktorgrader, 60 mastergrader og over 900 artikler med utgangspunkt i data fra undersøkelsen.
Data fra Tromsøundersøkelsen inngår i likhet med Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) i den nasjonale oversikten over utviklingen i befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne.
Tromsøundersøkelsen er i gang med å planlegge den åttende datainnsamlingen, Tromsø8, og planen er at den skal settes i gang neste år. De foreløpig ti vitenskapelige institusjonene som skal bruke data fra denne undersøkelsen, planlegger en innsamling som særlig gir Norge kunnskap om eldres helse og sosial ulikhet i helse. Så langt er det planlagt 34 forskningsprosjekt med folkehelsedata fra Tromsø8.
Tromsøundersøkelsen har en årlig bevilgning på statsbudsjettet for å forvalte helsedata fra den lange tidsserien. For å oppdatere datagrunnlaget og verdien for videre forskning og folkehelsepolitikk, er det nødvendig å gjennomføre Tromsø8. Som tidligere er det nødvendig med en ekstrabevilgning for denne innsamlingen. Årets tema for Tromsø8 er eldres helse og sosial ulikhet i helse.
Da Stortinget i juni 2023 behandlet Folkehelsemeldingen stilte en enstemmig helse- og omsorgskomite seg bak følgende setning: «Komiteen mener det er viktig at regjeringen og Stortinget bidrar til at Tromsø8 kan gjennomføres». Tromsøundersøkelsen sier tydelig at de uten avklart finansiering i løpet av 2024 må avslutte forberedelsene og kansellere Tromsø8. Da blir intervallene mellom innsamlingene for lange, og denne befolkningsundersøkelsen blir redusert til en historisk katalog.