Sylvi Listhaug (FrP): Kan statsråden bekrefte at løftet om å redusere ventetiden for å få sykehusbehandling gjelder for alle sykehusene, også de som gikk kraftig i underskudd de fem første månedene i år som i Helse Møre og Romsdal?
Begrunnelse
Før forrige stortingsvalg lovet Arbeiderpartiet å ta igjen behandlingsetterslepet etter pandemien. Etter snart tre år med sterk økning i både ventetid og antallet som lider i helsekø, har regjeringen nå endelig lovet å snu trenden under den forrige helseministeren. Ventetidsløftet skal sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2024, slik at det i perioden blir en markant reduksjon i ventetidene, ifølge statsråden.
Ifølge en sak i VG 14. august har sykehusene fra januar til mai i år brukt til sammen 1,4 milliarder kroner mer enn budsjettert. Hele 19 av 20 sykehus i Norge klarer ikke følge budsjettet sitt. Det viser tall fra helseforetakenes styreprotokoller.
Helse Møre og Romsdal står for en stor del av merforbruket, og i årets fem første måneder lå de 299 millioner kroner bak budsjett. Hovedårsaken er som ventet innføringen av Helseplattformen i helseforetaket. Det har gitt betydelig høyere kostnader til lønn og innleie og lavere inntekter fra pasientbehandling enn hva de hadde lagt til grunn.
På lederplass 20. august skriver Sunnmørsposten at de forventer løftet om kutt i helsekøene må være likt for alle, også sykehus som har store underskudd som i Helse Møre og Romsdal. De stiller det betimelige spørsmålet om hvordan sykehusene kan levere solide ventelistekutt når de er underfinansierte som følge av sterk vekst i kostnader til både investeringer og drift.
Det er en bekymring jeg også deler, særlig siden det er opptil helseforetakene selv å avgjøre om de ønsker å benytte ledig privat kapasitet for å få ned ventetidene.