Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:2583 (2023-2024)
Innlevert: 20.08.2024
Sendt: 20.08.2024
Besvart: 27.08.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Canada forbyr oppdrett i åpne mærder fra 2029 for å beskytte villaks og miljø. Canada har en stor oppdrettsnæring med kompetanse på linje med Norges. Regjeringen der mener altså at en stor og lønnsom oppdrettsnæring kan drive virksomheten uten åpne mærder.
Vil statsråden på denne bakgrunn trappe opp arbeidet for å innføre krav om at også oppdrett i Norge skal gå bort fra åpne mærder?

Begrunnelse

Canadas myndigheter har forbudt oppdrett i åpne merder på vestkysten av Canada, British Columbia fra sommeren 2029. BC har en stor og moderne oppdrettsnæring, blant annet med tunge norske interesser.
Forbudet skyldes at oppdrett i åpen teknologi i mange år har påvirket ville laksestammer negativt. På samme måte som i Norge fører oppdrett av store mengder fisk i sitt naturlige miljø med fri tilgang fra naturlige parasitter til en spiral av stadig mer parasittangrep på oppdrettsfisk og dermed økt parasittbelastning også på vill fisk. I tillegg påvirkes vill fisk negativt av genetisk innblanding fra rømt fisk..
Urfolk og andre lokale i BC har lenge krevd at oppdrett skal over i lukket teknologi eller lignende fordi den eneste løsningen på sikt er å skille oppdrettslaksen fra parasitter i det naturlige økosystemet. Det samme har lenge vært påpekt i Norge. Stortingets nylige vedtak om en miljøfleksibilitetsordning er et skritt i retning av at teknologien må beskytte tam og vill laks langt bedre mot lus. Canadiske myndigheter varsler at de vil støtte ny teknologi.
Norsktilknyttede havbruksselskaper i Canada, som Cermaq og Grieg, har lenge motarbeidet krav om lukket teknologi i Canada, slik deler av næringen også gjør i Norge. I Canada må de nå likevel gå bort fra åpne mærder, og vil få erfaring med det som kan brukes i Norge.
Forbudet i Canada vant fram fordi lokale villaksinteresser står sterkere der enn i Norge. Problemet for villaks og miljø er imidlertid det samme begge steder. Den norske regjeringen har desto større ansvar for å ivareta fiskevelferd og villaks.
Den kritiske tilstanden norsk oppdrett nå har satt seg selv i, med et fortsatt uløst luseproblem, kritisk dårlig fiskevelferd, ekstrem dødelighet, rømming, store utslipp av næringsstoffer og et omdømme i fritt fall, skyldes i utgangspunktet åpen teknologi. Vedtaket om forbud mot åpen teknologi i et land med like avansert forvaltning, lakseindustri og -vitenskap som Norge, gjør det nå klart at det er fullt mulig å kreve utslippsfri teknologi også i Norge.
For norsk villaks, kystmiljø og oppdrettsnæringen selv er spørsmålet om Norges regjering vil ta samme ansvar som Canadas regjering har gjort.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Havbruksnæringen er verdifull for Norge. Den bidrar til bærekraftig matproduksjon og arbeidsplasser og aktivitet langs hele kysten, og er en bærebjelke i mange lokalsamfunn. Havbruksnæringen har hatt en voldsom utvikling og vekst. Med veksten har det fulgt utfordringer knyttet til miljø, biosikkerhet og fiskevelferd. Dette var noe av bakgrunnen for at Havbruksutvalget ble satt ned.
Jeg synes vi skal være ærlige om at insentivene i trafikklyssystemet ikke har vært tilstrekkelige til å få til en nødvendig omlegging av driften i de mest belastede områdene. Havbruksutvalget viste til at det ikke er hvor mye fisk som produseres, men hvordan den produseres, som er av størst betydning. De påpekte også at de individuelle insentivene til å sikre tilstrekkelig god miljøtilstand og ivaretagelse av fiskevelferd ikke sterke nok i dag. Dette er tydelige budskap som regjeringen vil følge opp. Spørsmålet om åpne eller lukkede merder kan være naturlig å vurdere i forbindelse med denne oppfølgingen.
Jeg mener at hovedmålet for akvakulturnæringen må være at den skal gi størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Hensikten til de kommende stortingsmeldingene om dyrevelferd og havbruk er blant annet å presentere et helhetlig forvaltningssystem for havbruk som legger til rette for å nå dette målet, og som bidrar til at næringsaktørene kan leve opp til den «samfunnskontrakten» som følger med å benytte felleskapets arealer og ressurser til matproduksjon. Vårt mål er å gjøre det mer lønnsomt for alle å drive miljømessig – og dyrevelferdsmessig forsvarlig.
Regjeringen arbeider nå også med Stortingets anmodningsvedtak om en miljøfleksibilitetsordning. Her var stortingsrepresentant Rasmus Hansson selv en av forslagstillerne. Vi vil komme med et forslag i løpet av året. Arbeidet gjøres som vanlig i tråd med utredningsinstruksen slik at vi, med tiden vi har til rådighet, kan ha best mulig grunnlag for velbegrunnede og gjennomtenkte beslutninger. Avslutningsvis finner jeg grunn til å nevne at det i Norge allerede er på plass en rekke ulike finansieringsordninger for utvikling av miljøteknologi, også innen havbruk, blant annet gjennom Innovasjon Norge.