Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): I følgje ei fersk kartlegging frå NRK er det dei siste åra bygd nær 400 såkalla sherpatrapper i norske fjell, og mange fleire er under planlegging.
Er statsråden enig i at det kan vere fornuftig å få på plass nasjonale retningsliner som gjev klarare føringar enn i dag for kvar i norsk natur sherpatrapper kan og ikkje kan byggast og kor omfattande byggverka skal vere?

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Steintrapper, eller sherpatrapper som de også kalles, vil noen steder være et godt egnet tilretteleggingstiltak for å møte utfordringer knyttet til stor ferdsel. Stor ferdsel kan ofte medføre betydelig slitasje i terrenget, med bredere og bredere stier og mer spredt ferdsel, som også kan medføre forstyrrelser på naturmangfoldet. Etablering av steintrapper i slike områder medfører at ferdselen blir konsentrert, noe som kan redusere slitasjen vesentlig, og redusere forstyrrelser og belastning på sårbart naturmangfold. I tillegg vil steintrapper medføre økt sikkerhet for fotturistene, for eksempel gjennom steinurer og bratt og utsatt terreng.
Samtidig kan steintrapper oppfattes som inngripende i landskapet, og redusere opplevelseskvalitetene. Det er derfor viktig at det vurderes grundig i hvert enkelt tilfelle om det er behov for denne type tilrettelegging, på hvilke partier det er behov for dette og hvor omfattende en eventuell steintrapp skal være. Det må være en målsetning at steintrappene glir mest mulig inn i terrenget og har minst mulig eksponering i landskapet.
Videre må det være en høy bevissthet om at steintrapper kun skal anlegges der det er et reelt behov for det, og ikke i et større omfang enn nødvendig. Det bør ikke anlegges steintrapper som en attraksjon i seg selv, men kun ut fra et reelt behov.
Anleggelse av steintrapper vil kunne kreve tillatelse etter ulike lovverk. Plan- og bygningsloven er den sentrale loven for forvaltning av arealer. Etter plan- og bygningsloven vil etablering av steintrapper kunne utløse behov for å vurdere om tiltaket er i samsvar med arealplan, og etableringen kan også utløse behov for søknad og tillatelse. I verneområder gjelder det i tillegg særskilte regler som følger av den enkelte verneforskrift og av naturmangfoldloven, og anleggelse av steintrapper vil gjennomgående kreve særskilt tillatelse etter også dette regelverket i slike områder.
Jeg forutsetter at både tiltakshaver og myndigheten som eventuelt skal gi tillatelse til slike tiltak vurderer alle sider av saken grundig, der behovet og nytten av tiltaket vurderes opp mot konsekvenser for opplevelseskvaliteter, landskap og naturmangfold.
Jeg har tillit til at kommunene og verneområdeforvaltningen foretar grundige avveininger i slike saker. Det foreligger ingen planer nå om å lage nasjonale retningslinjer særskilt for bygging av steintrapper. Imidlertid har Miljødirektoratet utviklet en nettbasert veiledning om etablering og tilrettelegging av stier og turveier, der det blant annet gis informasjon om hvilken type tilrettelegging som kan være aktuell i ulike typer terreng. En del av veiledningen dreier seg om hvor det kan være hensiktsmessig med steintrapper, og hvordan disse bør utformes, ikke minst for å ta hensyn til landskap og opplevelseskvaliteter.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar