Skriftlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2576 (2023-2024)
Innlevert: 19.08.2024
Sendt: 20.08.2024
Besvart: 29.08.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): En Helsetilsynet-rapport fra et landsomfattende tilsyn av barne- og avlastningsboliger viser at det foregår et omfattende lovbrudd. Sårbare barn får ikke den habilitering de har krav på. Tre av fire avlastningsboliger hadde lovbrudd.
Hvilke initiativ foranlediger rapporten på kort og lang sikt?

Begrunnelse

En artikkel fra NRK.
https://www.nrk.no/vestland/helsetilsynet-med-landsomfattande-tilsyn_-tre-av-fire-avlastingsbustader-hadde-lovbrot-1.17004061
presenterer rapporten slik:
Helsetilsynet sine fem hovudkonklusjonar i rapporten:
Eit nasjonalt tilsyn frå Helsetilsynet viser at tre av fire avlastingsbustader har brote lova.
- Barn får ikkje den habiliteringa dei har behov for på barne- og avlastingsbustadene.
- Av 67 barne- og avlastingsbustader i landet hadde 51 av dei brote lova, altså 76 prosent.
- Lovbrota varierer frå bustad til bustad, noko som tyder på at arbeidet ikkje er så systematisk som det burde vere.
- Det er manglande kunnskap, lite involvering av foreldre, manglande styring og leiing, og for dårleg samarbeid.
- Helsetilsynet peikar også på at nokre bustader har gode habiliteringsprosessar.
Kjelde: Rapporten «Det viktigaste er at barna er trygge og har det bra.» Oppsummering av landsomfattande tilsyn med barne- og avlastingsbustader 2022–2023.
Det er naturlig å se nødvendige tiltak i sammenheng med den nasjonale helse- og samhandlingsplan, hvor Stortingets flertall Ap, Sp, SV og Rødt - på initiativ fra SV - har pekt på behovet for en nasjonal modell for veiledning i hjemmet for barn med nedsatt funksjonsevne. Samt sikre at pårørende får nødvendig bistand fra kommuner og spesialisthelsetjenesten.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Barn, unge og deres familier er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Det er viktig at hjelpen til barn og unge er lett tilgjengelig, av god kvalitet og tilpasset barn og unges behov. Vi skal være trygge på at barn og unge får de tjenestene og hjelpen de har behov for. De som mottar tjenester skal kunne medvirke og ha innflytelse på tilbudet som gis. Dette favner både barna og familien deres, og er viktig for at tjenestene skal utformes med utgangspunkt i hva som er viktig for det enkelte barnet og for pårørende. Det er grunnleggende at barna og familiene opplever et samfunn som stiller opp, og at de blir ivaretatt og inkludert.
Det er trist og bekymringsfullt å lese at sårbare barn ikke får den hjelpen de har krav på. Jeg er glad for at Helsetilsynet gjennomfører tilsyn slik at lovbrudd blir avdekket og at tilsyns-myndighetene følger opp disse forholdene med kommunene.
Kommunene skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette omfatter også tilbud om habilitering. Barn med medfødte eller ervervede skader med langvarige og sammensatte hjelpebehov, skal ha tilgang på koordinerte habiliteringstjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.
Helse- og omsorgstjenesten skal også legge til rette for godt samarbeid med pårørende, og tilby dem nødvendig støtte. Mange pårørende har store ansvars- og omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste. De kan være en nyttig og viktig ressurs for den de er pårørende til, og kan ha informasjon som er viktig for å få til et så godt behandlingstilbud som mulig. Samtidig er det viktig at pårørendes egne behov blir møtt.
I 2021 vedtok Stortinget endringer i 14 lover, for å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom velferdstjenestene. Det ble blant annet innført en samordningsplikt for kommunen ved ytelse av velferdstjenester og en rett til barnekoordinator. Dette var viktige endringer for blant annet familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester. Vi evaluerer og følger nøye med på at endringene i lovene resultere i at barn, unge og deres familier opplever mer helhetlige og koordinerte tjenester.
Regjeringen jobber for at barn og unge med sammensatte behov og deres foresatte, skal oppleve brukervennlige og sammenhengende tjenester. Helsedirektoratet leder prosjektet Alvorlig sykt barn og samarbeider med KS, Statped, kommuner, statsforvaltere, NAV og Utdanningsdirektoratet. Et av målene er å gi innbyggerne enklere tilgang til oppdatert og relevant informasjon på tvers av ulike offentlige kilder. I tillegg jobber de med hvordan læring fra brukere og tjenesteytere formidles tilbake til fagdirektorat og departement, slik at tjenestene kan bli bedre for innbyggeren.
Helsedirektoratet sin veileder Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator, inneholder blant annet anbefalinger til tjenestene om habilitering i kommunen. Jeg legger til grunn at kommuner og tjenesteytere tilstreber å følge nasjonale råd og anbefalinger.
Tilsynsrapporten som ble gjort kjent 19. august, kommer med anbefalinger og tiltak til både kommuner og stat. Rapporten blir et viktig kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet med habiliteringsområdet.
Habiliterings- og rehabiliteringsprosesser er ofte kjennetegnet ved at flere tjenesteområder og ulike fagpersoner er involvert over tid. Det er fortsatt behov for mer kunnskap om innhold og omfang av tjenestene. Helsedirektoratet har over tid jobbet med å forbedre tilgang på tjenestedata og publisere informasjon om aktiviteten i habiliteringsfeltet etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målet er å tilby bedre styringsverktøy for sentrale helsemyndigheter og kommuner når de skal organisere sine tjenester, samt å stimulere til forbedring i tjenestene med kunnskapsbaserte råd og veiledninger.
Etter at Riksrevisjonen i 2020 påpekte at det var uønsket variasjon i kompetanse og kapasitet i sykehusenes barnehabiliteringstjeneste, fikk helseregionene i 2022 i oppdrag «å vurdere behov for økte ressurser for å sikre faglig kvalitet, kompetanse, likeverdige tjenestetilbud og samhandling i habiliteringstjenestene, i samsvar med Helsedirektoratets veileder». Dette har helseforetakene fulgt opp. Helse Sør-Øst RHF vedtok høsten 2023 Fagplan for habilitering 2023-2025, med seks prioriterte satsingsområder. De andre regionale helseforetakene arbeider også med å styrke fagområdet habilitering.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan trekkes Helsefelleskapene frem som en arena for å drive felles planlegging og samhandling om prioriterte pasientgrupper på tvers av sykehus og kommuner. Barn og unge er en av de prioriterte gruppene. Jeg er glad for at alle partier under behandlingen av meldingen mente at habilitering og rehabiliteringstjenestene må være blant de prioriterte områdene i helsefellesskapene, og at partiene forventer at helsefellesskapene prioriterer dette som et sentralt tema når det utlyses samhandlingsmidler.
Representanten viser til behovet for en nasjonal modell for veiledning i hjemmet for barn med nedsatt funksjonsevne og for å sikre at pårørende får nødvendig bistand fra kommuner og spesialisthelsetjenesten. Jeg mener det må ses i sammenheng med det pågående arbeidet innen habiliteringsområdet. Jeg tar dette derfor med meg i det videre arbeidet.