Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hva gjør statsråden for å få ned ventetidene for statsborgerskap- og familieinnvandringssaker, og hvilke strakstiltak kan benyttes for å få ned ventetidene?

Begrunnelse

UDI oppgir at grunnet færre saksbehandlere og ferieavvikling tar det lenger tid å behandle søknader om statsborgerskap og familiegjenforening. For søknader om statsborgerskap oppgir UDI at det normalt tar 26 måneder fra en person leverer dokumentene sine hos politiet til de får svar. For saker om familiegjenforening eller familieinnvandring oppgir UDI at de i perioden 01.07.24-01.09.24 arbeider med å behandle søknader som ble levert inn til og med 30.04.23, altså for nesten et og et halvt år siden. Også her oppgir UDI at de forventer at ventetidene vil øke noe i løpet av de kommende månedene, begrunnet med at det er færre saksbehandlere enn i 2023 og ferieavvikling over sommermånedene.
Sivilombudet kritiserte i 2022 UDI for det de mente var uakseptabelt lange ventetider, og rettet sterk kritikk mot UDI for flere år med svært lange behandlingstider. Særlig alvorlig mente Sivilombudet at det var ettersom mange av sakene gjaldt barn. At saksbehandlingstidene er så lange er uakseptabelt, og det bes om at statsråden redegjør for hva hun gjør for å få ned ventetidene og hvilke strakstiltak som kan iverksettes.

Svar

Emilie Mehl: Dette er tredje året på rad hvor antallet personer som søker om beskyttelse i Norge er på et rekordhøyt nivå. Vi snakker om nærmere 100 000 søknader om asyl eller midlertidig kollektiv beskyttelse, i tillegg til andre saksporteføljer. Før dette måtte Utlendingsdirektoratet (UDI) bl.a. også håndtere restriksjoner og ekstraoppgaver som følge av pandemien, og den betydelige økningen i søknader om statsborgerskap som følge av at det i 2020 ble åpnet for dobbelt statsborgerskap i Norge.
Etter forslag fra denne regjeringen er det bevilget betydelige midler for å håndtere de høye ankomstene fra Ukraina. Likevel er det slik at utlendingsforvaltningen har vært under betydelig press over tid. Dette har ført til høyere restanser og lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i en del saker.
Når det gjelder saker om statsborgerskap har UDI både i 2023 og første tertial 2024 behandlet flere saker enn det som har kommet inn, og antallet ubehandlede statsborgerskapssaker er redusert med om lag 13 000 saker fra inngangen til 2023 og til utgangen av første halvår 2024.
Når det kommer til saksbehandlingstider i saker om familieinnvandring, har UDI rapportert til departementet første tertial i år at de prioriterer saker som gjelder barn, og at saker hvor barn søker alene behandles innen seks måneder. UDI prioriterer videre å behandle de aller eldste sakene i denne porteføljen.
Jeg er opptatt av en systematisk tilnærming for å styrke kapasitet og effektivitet i systemet. UDI beskriver bl.a. i sin årsrapport for 2023 flere tiltak som er gjennomført for å forbedre saksflyt, digitalisere og effektivisere saksbehandlingen, og forbedre informasjonen til brukerne. Departementet har i tildelingsbrevet til UDI for 2024 stilt krav om at dette arbeidet skal fortsette. UDI har også spilt inn forslag til regelverksendringer for å forenkle og effektivisere saksbehandlingen. Enkelte endringer i utlendingsforskriften er iverksatt, og flere forslag er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Jeg forstår at saksbehandlingstiden er lengre enn det som er ønskelig for søkerne, men har tillit til at UDI jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling samlet sett, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet. Departementet vil fortsette å følge opp saksbehandlingstider i den styringsdialogen vi har med UDI.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar