Bård Ludvig Thorheim (H): Politihøgskolen skal i styremøte 6. juni ha besluttet en nedbygging av studietilbudet og avdelingen i Bodø. Dette synes å stride mot Stortingets føringer og innebærer en nedbygging av beredskapskompetanse og utdanningsmuligheter i Nord-Norge.
Vil justisministeren gripe inn mot sentraliseringen?
Begrunnelse
Det foreligger ikke offentlig protokoll fra styremøtet til Politihøgskolen, men fra meningsutveksling i Nordlys gjennom sommeren går det tydelig frem at det innstilles på at det ikke lenger vil være en selvstendig avdeling av Politihøgskolen i Bodø med egen ledelse, og det innstilles på en nedbygging av muligheter for etter- og videreutdanning og spesialisering i Bodø, eksempelvis gjennom å ta en master. Dette vil heller sentraliseres til det sentrale Østlandsområdet med ny modell.
Justisministeren bør være kjent med de tunge beredskapsmessige faglige utfordringene som finnes i nord, med en geopolitisk mer spent situasjon og krevende utfordringer i justissektoren pga. vær, geografi og spredt befolkningsmønster som er ulikt resten av Norge. I Bodø finnes allerede institusjoner som Forsvarets operative hovedkvarter, ledelsen for Hovedredningssentralen, beredskapskompetansen ved Nord universitet, Avinor mm., som samvirker godt med det faglige innholdet ved Politihøgskolens avdeling i Bodø.
Regjeringen har også et ansvar for å opptre innenfor Stortingets føringer. Det ble i Stortinget i 1996 lagt klare føringer for at Bodø skulle være et selvstendig og autonomt studiested med et betydelig tilbud for etter- og videreutdanning. Etter at Nord universitet ble opprettet i Bodø har mulighetene for fordypende studier økt, men potensialet har ikke blitt realisert med unntak av et studium innen fiskerikriminalitet.
Det er selvsagt et oppsiktsvekkende valg av Støre-regjeringen rent politisk dersom de velger å bygge ned og sentralisere vekk en avdeling av Politihøgskolen i Bodø, selv om bachelor-utdanning skulle bestå. Likefullt er det alvorlig dersom regjeringen ikke er oppmerksom på romertallsvedtak i Stortinget som reformen i en underliggende etat strider mot.
Justisministeren bes på denne bakgrunnen å bringe klarhet i de prosesser som pågår, og om de er i tråd med regjeringens politikk og Stortingets føringer.