Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2554 (2023-2024)
Innlevert: 15.08.2024
Sendt: 16.08.2024
Besvart: 23.08.2024 av næringsminister Cecilie Myrseth

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Næringslivet nå forholde seg til en rekke lover og regler. Dessverre er det lover og forskrifter som tiden har løpt fra eller kanskje virker mot sin hensikt. Noe som skaper en unødvendig administrativ byrde for næringslivet, og kan hemme innovasjon og verdiskaping.
Hva gjør statsråden for å redusere og forenkle lover og forskrifter i Norge, hva er hittil gjort på området av nåværende regjering, og hva er status på arbeidet daværende næringsminister Monica Mæland igangsatte i 2015 med det formålet?

Begrunnelse

I 2015 annonserte daværende næringsminister, Monica Mæland en “nyttårsrengjøring” i lover og forskrifter under Nærings- og fiskeridepartementet. 18 lover skulle kuttes, flere lover utover disse skulle vurderes og alle 600 forskriftene under NFD skulle gjennomgås med sikte på forenkling eller kutt.
I Hurdalsplattformen lover regjeringen å redusere byråkrati med 11 milliarder kroner gjennom forenklinger for næringslivet. I april oppga daværende næringsminister, Vestre, at regjeringen så langt har redusert byråkrati for omtrent 3,6 mrd. kroner. Et godt stykke unna målsetningen.
I oversikten over estimerte forenklingstiltak per 20. mars 2024, som daværende næringsminister presenterte, ligger det ingen eksempler på lover og regler som er forenklet eller kuttet, med unntak av størrelsesgrenser i regnskapsloven. Det nevnes likevel at det utover de 28 tiltakene i oversikten, er registrert 75 andre tiltak som gjennomført, i prosess eller vurdering.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Forenkling er viktig for hele samfunnet. Forenkling gjør at bedriftene sparer tid, penger og ressurser – som da heller kan brukes til å løse problemer og utvikle varer og tjenester.
Det er to hovedspor i forenklingsarbeidet. Det ene handler om å gjennomgå lover og forskrifter med sikte på å fornye, forenkle, klargjøre eller fjerne regelverk. Det andre handler om å digitalisere og gjøre rapporteringen til myndighetene enklere.
Det er etablert en arbeidsgruppe for forenkling bestående av representanter fra Finansdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Arbeidsgruppen kartlegger forenklingstiltak i forvaltningen, mottar innspill fra næringslivet og får disse vurdert av ansvarlig departement.
Samlet sett har departementet fått inn 163 forenklingsinnspill fra næringslivet. Innspillene varierer mye med tanke på detaljering og begrunnelser. Enkelte er generelle («Det må bli færre skjemaer å fylle ut for næringslivet»), mens andre er konkrete når det gjelder for eksempel mindre systemendringer i et offentlig register. Regjeringen har også nylig opprettet en nettside der næringslivet og andre enkelt kan spille inn forslag.
Status for vurdering av innspillene er som følger: 31 er ennå ikke vurdert, 80 anses lite aktuelle, mens 35 er under vurdering eller «tas med i det videre arbeid». I alt 17 forslag er under arbeid, på høring, fremmet for Stortinget eller gjennomført.
I svar til Stortinget 4. april i år i forbindelse med et skriftlig spørsmål fra representanten Helleland, ble status for estimert forenklingsgevinst, med forbehold, oppgitt til 3,6 mrd. kroner. I etterkant er estimatene for enkelte av tiltakene nedjustert, og følgelig er total gevinst nedjustert til 3,4 mrd. kroner. Forenklingsregnskapet, dvs. hvilke tiltak som inngår og estimater på disse, oppdateres løpende, etter hvert som informasjons- og erfaringsgrunnlaget blir bedre.
Oversikten inneholder både regelverksforenklinger og digitaliseringstiltak. Blant annet er tiltakene ‘Oppbevaring av regnskapsmateriale i utlandet’ og ‘Økte terskelverdier for revisjonsplikt’ rene regelverkstiltak.
Mange tiltak har et langt utviklingsløp, og det kan også ta tid etter lansering før gevinstene kommer. Det er derfor mer regelen enn unntaket at arbeidet med tiltak har pågått under flere regjeringer. I forenklingsregnskapet er det tatt med tiltak som er gjennomført eller i prosess. Når det gjelder tiltak i prosess er det kun tatt med tiltak som helt eller delvis kan ferdigstilles i denne perioden, og der gevinster etter planen senest kommer i 2026 eller 2027.
Jeg er enig med representanten i at det kan være gode grunner til å undersøke om en bestemt lovregulering skal videreføres, endres eller avsluttes. Godt reguleringsarbeid er kjennetegnet av at vi til enhver tid har vel forberedte og fornuftig utformede nye regler samtidig som vi rydder og forenkler i eksisterende regelverk. Det er jo nettopp dette forenklingsarbeidet er ment å gjøre. Regelrådet spiller også en sentral rolle i dette arbeidet.
Status for regelryddingen i Nærings- og fiskeridepartementet som daværende næringsminister Monica Mæland igangsatte i 2015, er vist i vedlagte tabell. Tabellen viser at det er opphevet eller forenklet en rekke lover og forskrifter på departementets ansvarsområde siden 2015.
Forenklingsmålet er krevende, ambisiøst og blir ikke enkelt å nå, spesielt siden mange såkalt lavthengende frukter allerede er gjennomført. Målet ligger imidlertid fast og er noe vi strekker oss etter.

Vedlegg i pdf-format