Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Hvilke virkemidler vil arbeids- og sosialministeren vurdere for at arbeidstakere med muskel- og skjelettlidelser kan stå lengre i arbeid, og ser statsråden at denne type lidelser kan forsterke sosiale helseulikhet?
Begrunnelse
I forbindelse med pensjonsforliket skrev forlikspartnere at det «skal gjøres et arbeid for å forhindre at vi får et arbeidsliv der arbeidstakere slites ut, mentalt og fysisk, og ikke evner å stå i arbeid.»
Blant de viktigste årsakene til at folk sliter med å stå i arbeid er muskel- og skjelettlidelser. Hvert år rammer det 1,4 millioner nordmenn, de fleste av disse i yrkesaktiv alder. En overvekt av disse er kvinner, eldre, innvandrere og personer med lav utdannelse. Mange av dem jobber innen krevende «sliteryrker», som helse og omsorg, renhold eller servicenæringen, viser tall fra Arbeidstilsynet. Dette er den fremste årsaken til sykefravær og uføretrygd.
Den forårsaker 31 prosent av sykefraværet i Norge og står bak 26 prosent av alle som går på uføretrygd. Samlet sett medfører sykefraværet alene 43 000 tapte årsverk. Kostnaden for samfunnet er anslått til å utgjøre 165 milliarder kroner i året. Smerter i korsrygg og nakke er den ledende årsaken til ikke-dødelig helsetap i landet vårt, og utgjør om lag 135 000 helsetapsjusterte leveår.
Det er godt dokumentert at tidlig diagnostisering og behandling er viktig for å unngå langvarig og kostbart sykefravær. Derfor er det et stort problem at det i dag tar alt for lang tid å få hjelp med plagene. I gjennomsnitt venter en pasient ca. 10 uker på å få hjelp hos en fysioterapeut med kommunale driftstilskudd. Denne ventetiden fører til at plagene kronifiseres, noe som gir lengre sykemeldinger og reduserer sjansene for å komme tilbake til arbeidslivet. Dette gjør at mange betaler av egen lommebok for å f.eks. oppsøke kiropraktor, som i dag behandler hver tredje pasient med muskel- og skjelettplager. Vi vet at et gjennomsnittlig behandlingsforløp som fører til friskmelding hos kiropraktor er på 5,6 behandlinger. Totalkostnaden blir dermed stor for mange, særlig for de med lav inntekt.