Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2539 (2023-2024)
Innlevert: 12.08.2024
Sendt: 13.08.2024
Besvart: 19.08.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Hvilke virkemidler vil arbeids- og sosialministeren vurdere for at arbeidstakere med muskel- og skjelettlidelser kan stå lengre i arbeid, og ser statsråden at denne type lidelser kan forsterke sosiale helseulikhet?

Begrunnelse

I forbindelse med pensjonsforliket skrev forlikspartnere at det «skal gjøres et arbeid for å forhindre at vi får et arbeidsliv der arbeidstakere slites ut, mentalt og fysisk, og ikke evner å stå i arbeid.»
Blant de viktigste årsakene til at folk sliter med å stå i arbeid er muskel- og skjelettlidelser. Hvert år rammer det 1,4 millioner nordmenn, de fleste av disse i yrkesaktiv alder. En overvekt av disse er kvinner, eldre, innvandrere og personer med lav utdannelse. Mange av dem jobber innen krevende «sliteryrker», som helse og omsorg, renhold eller servicenæringen, viser tall fra Arbeidstilsynet. Dette er den fremste årsaken til sykefravær og uføretrygd.
Den forårsaker 31 prosent av sykefraværet i Norge og står bak 26 prosent av alle som går på uføretrygd. Samlet sett medfører sykefraværet alene 43 000 tapte årsverk. Kostnaden for samfunnet er anslått til å utgjøre 165 milliarder kroner i året. Smerter i korsrygg og nakke er den ledende årsaken til ikke-dødelig helsetap i landet vårt, og utgjør om lag 135 000 helsetapsjusterte leveår.
Det er godt dokumentert at tidlig diagnostisering og behandling er viktig for å unngå langvarig og kostbart sykefravær. Derfor er det et stort problem at det i dag tar alt for lang tid å få hjelp med plagene. I gjennomsnitt venter en pasient ca. 10 uker på å få hjelp hos en fysioterapeut med kommunale driftstilskudd. Denne ventetiden fører til at plagene kronifiseres, noe som gir lengre sykemeldinger og reduserer sjansene for å komme tilbake til arbeidslivet. Dette gjør at mange betaler av egen lommebok for å f.eks. oppsøke kiropraktor, som i dag behandler hver tredje pasient med muskel- og skjelettplager. Vi vet at et gjennomsnittlig behandlingsforløp som fører til friskmelding hos kiropraktor er på 5,6 behandlinger. Totalkostnaden blir dermed stor for mange, særlig for de med lav inntekt.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Muskel- og skjelettplager er utbredt blant norske arbeidstakere. I slike situasjoner er tilrettelegging og tilpasning på den enkelte arbeidsplass viktig. Uavhengig av årsak til plagene, vil god tilrettelegging og tilpasning kunne øke sannsynligheten for at arbeidstakeren klarer å stå i arbeid til tross for plagene. Arbeids- og velferdsetaten vil kunne bistå arbeidsgiver i dette arbeidet med gjennomføring av tiltak på arbeidsplassen.
Det er også godt kjent at arbeidsrelaterte forhold kan ha betydning for utviklingen og forverringen av slike plager. Om lag 38 pst. av alle sysselsatte oppgir selv at de har muskel- og skjelettplager som helt eller delvis skyldes forhold på arbeidsplassen. Myndighetene, ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidstilsynet støtter arbeidsplassene med kunnskap og veiledning i hvordan man jobber systematisk, kunnskapsbasert og forebyggende med arbeidsmiljø i virksomhetene, slik at arbeidsplassene kan gjennomføre tiltak som vi vet har effekt. I tillegg har Arbeidstilsynet arbeidsrelaterte muskel-, skjelett- og psykiske plager som et av sine prioriterte områder. Etaten gjennomførte over 1 700 tilsyn innenfor dette området i 2023.
Jeg ønsker å understreke at forebyggende arbeidsmiljøarbeid er nøkkelen til gode arbeidsmiljøforhold, og at det viktigste tiltaket er det arbeidet som virksomhetene selv, i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud, gjør hver eneste dag. Arbeidsmiljø handler om arbeidets innhold og hvordan virksomhetene organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Et godt, sikkert og trygt arbeidsmiljø har stor betydning for den enkelte, og for muligheten til at flere står lenger i arbeid.
For å gjøre arbeidsplassene best mulig i stand til å forebygge arbeidsrelaterte plager og å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet, jobber regjeringen med en rekke tiltak sammen med partene i arbeidslivet, blant annet gjennom IA-avtalen.
Gjennom etablering av arbeidsmiljøsatsingen har virksomhetene fått tilgang til bransje- og arbeidsplassrettet kunnskap som skal gjøre dem bedre i stand til å jobbe kunnskapsbasert og systematisk med forebyggende arbeidsmiljøarbeid på de områder som i størst grad bidrar til å redusere sykefravær og frafall. Satsingen har blant annet bestått av kunnskapsutvikling tilgjengeliggjort gjennom kunnskapsoppsummeringer, og utvikling av konkrete verktøy som «En bra dag på jobb» og «Arbeidsmiljøhjelpen». Myndighetene har også økt veilednings-, informasjons- og tilsynsarbeidet. Nettportalen «Arbeidsmiljøportalen» samler og synliggjør kunnskap og veiledningsverktøy som er utviklet i satsingen, og lenker videre til annen relevant informasjon.
I inneværende avtaleperiode ble det også etablert bransjeprogrammer i bransjer og sektorer med potensial for å redusere sykefravær og/eller frafall og bransjer som vurderes som særlig utsatt for omstilling. I flere av bransjene der det har blitt igangsatt bransjeprogrammer, er muskel- og skjelettlidelser en av flere risikofaktorer. Dette gjelder særlig i bygge- og anleggsbransjen, barnehager, sykehus og sykehjem. Partene har gjennom bransjeprogrammene kommet frem til målrettede tiltak som kan bidra til å redusere sykefravær og frafall i bransjen.
Virkemiddelet HelseIArbeid består av en satsing på helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen, og er særskilt rettet mot arbeidstakere som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet grunnet muskel- og skjelettlidelser og/eller psykiske lidelser.
Gjennom IA-avtalen er det også igangsatt en kunnskapssatsing, som har til formål å stimulere til kunnskapsutvikling innenfor avtalens satsingsområder; forebyggende arbeidsmiljøarbeid og innsats mot lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Som en del av denne satsingen har det blitt igangsatt prosjekter som gir oss kunnskap som også er relevant for denne gruppen. Ansatte i hjemmetjenesten er særlig utsatt for muskel- og skjelettlidelser, og det har blant annet blitt igangsatt et prosjekt som har sett på hvordan arbeidsdagen i denne sektoren kan organiseres slik at den blir helsefremmende for ansatte. STAMI har også gjennomført flere forskningsprosjekter rettet mot å få mer kunnskap om faktorer i arbeidsmiljøet som kan bidra til å forklare risikoen for muskel- og skjelettlidelser, og har blant annet også gjennomført et forskningsprosjekt blant ansatte i denne sektoren.
For arbeidstakere som ikke lenger har arbeidsevne til å utføre sine eksisterende arbeidsoppgaver, vil Arbeids- og velferdsetaten kunne bistå med råd, veiledning og tiltak med sikte på å hjelpe vedkommende over i annet arbeid.
Det pågår drøftinger med partene i arbeidslivet om ev. videreføring av avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv fra 1. januar 2025. Behovet for ev. nye virkemidler og tiltak vil vurderes i forbindelse med dette.
I begrunnelsen til spørsmålet vises det til ventetid for og kostnader knyttet til behandling. Eventuelle spørsmål om dette hører under helse- og omsorgsministerens ansvarsområde, og bør rettes til ham.