Sofie Marhaug (R): Hvordan følger statsråden opp Stortingets vedtak om å iverksette strakstiltak med store strømprisforskjeller, som kan virke raskt; har statsråden jobbet videre med det som foreslås i vedtaket knyttet til for eksempel flaskehalsinntekter?
Begrunnelse
For tredje sommer på rad, etter at de to nye utenlandskablene ble satt i drift, har prisområdet NO2 (Sørvestlandet, alt fra sør i Hordaland til deler av Buskerud) opplevd høyere strømpriser enn resten av landet. I juli i år betalte innbyggerne 55 prosent mer i strøm i dette prisområdet enn de gjorde i årene 2016-2020, altså før utenlandskablene ble satt i drift.
I praksis har NO2 fått en vedvarende konkurranseulempe, som særlig gir seg utslag om sommeren (når været er varmt, og prissmitten nordover er mer begrenset enn i de kalde vintermånedene). I denne perioden styres prisene i sør av europeiske strømpriser. At det høljer ned og fylles opp i magasinene, gir ikke utslag på prisene.
I januar fattet Stortinget følgende vedtak, i forbindelse med Rødts representantforslag om tiltak mot strømpriskrisen: «Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke tiltak som raskt kan iverksettes for å hindre og avbøte en situasjon med store prisforskjeller mellom et prisområde og tilgrensende prisområder, herunder tiltak i strømnettene, bruk av flaskehalsinntekter, innretning av prisområder og andre aktuelle og relevante tiltak.»
Bakgrunnen for vedtaket er blant annet den ufordelaktige situasjonen NO2 har havnet i, som følge av politiske beslutninger om tettere tilknytning til det europeiske kraftmarkedet. I vedtaket er det presisert at tiltakene skal kunne virke «raskt». Å svare «mer nett og mer kraft» er ikke å anse som slike raske strakstiltak.