Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Departementet uttalte så sent som i slutten av juli at det jobbes med innstramminger og reguleringer av lystgass.
Kan statsråden redegjøre for om det snart kommer reguleringer for å redusere de negative konsekvensene som økt bruk av lystgass medfører?

Begrunnelse

De siste årene har det vært en voldsom økning i import og bruk av lystgass. I tillegg til de negative konsekvensene helsevesenet advarer om ved misbruk av lystgass, så varsler også Oslo kommune at de opplever en voldsom økning i innsamlingen av brukte lystgassbeholdere, og frykter at disse brukte beholderne skal eksplodere under innsamling, transport eller behandling i avfallsanleggene. Oslo kommune oppgir at de opplever daglige eksplosjoner fra slike beholdere, og faren for at dette også skal medføre personskade er stor. NRK hadde en sak på dette 26. juli, og der er politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet sitert på at de jobber med innstramminger og reguleringer av lystgass for å begrense bruken og helsekonsekvensene av bruk.

Svar

Jan Christian Vestre: Lystgass brukes medisinsk, industrielt, kommersielt og i forskning. En rapport fra 2022 fra European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction viste at det hadde vært en økning i rekreasjonell bruk av lystgass i europeiske land siden 2010, med en særlig økning fra omkring 2017. Økningen ble koblet til økt tilgjengelighet til, og salg av, store beholdere med lystgass. Lystgass er relativt billig, lett å kjøpe, lett å bruke og blir ifølge rapporten oppfattet som et trygt rusmiddel. Sosiale medier spiller en stor rolle i reklame og som salgskanal. Ettersom antall brukere har økt, har antall skadetilfeller også økt.
For å få oversikt over omfang av bruk og potensielle skadevirkninger bestilte Helse- og omsorgsdepartementet i 2023 et kunnskapsgrunnlag fra Folkehelseinstituttet. Ifølge instituttet foreligger det lite systematisk informasjon om omfanget av bruk av lystgass i Norge i dag. Tolletaten melder om en kraftig vekst i import av lystgass over de to siste årene og knytter dette til økende bruk av lystgass til rusformål blant unge. Kripos melder om en tilsvarende utvikling og knytter bruken særlig til hovedstadsområdet.
Folkehelseinstituttet uttaler i rapporten at det er grunn til å tro at de senere års tilgjengelighet av store beholdere, og annonsering og salg i sosiale medier, er medvirkende årsaker til økningen i bruk av lystgass for rusformål og rapporterte skadetilfeller.
Bruk av lystgass til rusformål kan gi både akutte og mer langvarige helseskader, særlig knyttet til hjerne- og hjerteskader. Ved langvarig og overdreven bruk av lystgass kan det også oppstå alvorlige og langvarige organ- og nerveskader. Det er liten kunnskap om psykologiske og psykiatriske effekter ved bruk av lystgass til rusformål, men det er rapportert om vrangforestillinger, mani, angstanfall og personlighetsforstyrrelser. Det er uklart om lystgass kan gi avhengighet i vanlig forstand.
Basert på dette kunnskapsgrunnlaget utreder departementet for tiden mulige tiltak for å redusere bruken av lystgass til rusformål, herunder regulering av omsetningen av lystgass til privatpersoner. Jeg tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av høsten.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar