Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hvilke grep vil statsråden ta for å følge opp den økte andelen ungdommer i Oppfølgingstjenesten, og hvordan vil statsråden sørge for at disse ungdommene sikres et fullverdig opplæringstilbud eller arbeid?

Begrunnelse

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser en økning på i underkant av 700 i ungdommer i Oppfølgingstjenesten fra 2023 til 2024. Antallet ungdommer i Oppfølgingstjenesten har nå økt til et nivå høyere enn året før koronapandemien. I Agder har trenden vært stigende over tre år, og per juni 2024 er over 1 000 ungdommer i Oppfølgingstjenesten.
De siste tre årene har det vært en bekymringsverdig utvikling i antallet unge utenfor arbeid og utdanning når Oppfølgingstjenesten har lagt frem sine tall. I august 2023 omtalte blant annet Utdanningsnytt at 15 000 unge fortsatt var utenfor arbeid og utdanning. Ferske tall fra august 2024 viser at denne trenden ikke har snudd og at antallet fortsetter å øke. Det får alvorlige konsekvenser for de som faller fra og for storsamfunnet om vi ikke klarer å gjøre noe med denne utfordringen.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg deler representantens bekymring om at det er for mange unge utenfor arbeid og utdanning i dag. Den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten har en viktig rolle for å forhindre utenforskap ved å sørge for at de som ikke er i opplæring eller arbeid får tilbud om videregående opplæring, andre kompetansehevende tiltak eller arbeid. Som representanten viser til var det en økning på nesten 700 ungdommer i oppfølgingstjenesten. Økningen er størst blant 20-åringene. Fra 1. august i år er målgruppen for oppfølgingstjenesten utvidet fra 21 år til 25 år slik at enda flere ungdommer kan få bistand. Fylkeskommunene fikk tildelt 17 mill. kroner i statsbudsjettet for 2024 for å finansiere for dette.
Det er et mål at flere skal fullføre videregående opplæring, og at flere skal i jobb. Det er jeg opptatt av å legge til rette for som kunnskapsminister. Et av de aller viktigste grepene for å oppnå dette, er de historiske utvidelsene i opplæringsloven som trådte i kraft 1. august i år. I den nye loven innføres blant annet en rett til å få opplæring helt til man har bestått alle fagene. Gjennom utvidede rettigheter og tiltakene i Fullføringsreformen legger vi til rette for mer fleksibel opplæring og bedre tilpassede løp for hele mangfoldet av elever. Skolen får også en lovfestet plikt til å følge opp elever som har fravær.
Fylkeskommunene kompenseres for den utvidede retten gjennom et øremerket tilskudd over budsjettet til Kunnskapsdepartementet på 320 mill. kroner i statsbudsjettet for 2024. Det er mange årsaker til at ungdom avbryter opplæringen sin. Vi vet imidlertid at overgangen til læreplass er kritisk, og at en del dropper ut fordi de ikke får læreplass. Regjeringen prioriterte derfor i 2024-budsjettet å tildele fylkeskommunene 485 millioner kroner til deres arbeid med læreplasser og oppfølgingen av Samfunnskontrakten for flere læreplasser, slik at flere skal bli kvalifisert til læreplass.
Det kan være mange og sammensatte årsaker til at ungdom faller utenfor. Oppfølgingstjenesten har en sentral rolle og skal sikre at ulike etater og instanser samarbeider, og at tilbudene til den enkelte er samordnet. Regjeringen mener det er nødvendig at det jobbes mer på tvers av sektorene. Regjeringen har blant annet satt i gang en pilot for å finne ut mer om hvordan oppfølgingstjenesten og NAV kan samarbeide bedre for å redusere frafall fra videregående opplæring.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar