Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2522 (2023-2024)
Innlevert: 08.08.2024
Sendt: 09.08.2024
Besvart: 19.08.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å redusere Israels evne til å provosere fram storkrig i regionen samt utføre folkemord i Palestina?

Begrunnelse

Israels regjering besluttet nylig å frata diplomatene ved Norges representasjonskontor i Ramallah deres diplomatiske status og ikke fornye visumene deres. Dette vil kraftig sabotere deres arbeid all tid Palestina er okkupert av Israel.
Dette er den seneste sanksjonen Israel innfører mot Norge etter at Norge anerkjente staten Palestina: Israel har tidligere kalt hjem sin ambassadør, kalt Norges ambassadør inn på teppet og sagt opp skatteavtalen med Norge og Den palestinske selvstyremyndigheten. I tillegg har Israels finansminister Bezalel Smotrich lovet å opprette én ny bosetning på okkupert, palestinsk grunn for hvert land som anerkjenner Palestina.
Utenriksministeren karakteriserte i en pressemelding 8. august den israelske regjeringens seneste sanksjon som en «ekstrem handling». Utenriksministeren varslet norske mottiltak:

«Dagens beslutning vil få konsekvenser for vårt forhold til Netanyahu-regjeringen. Vi vurderer hvilke tiltak Norge vil treffe for å svare på den situasjonen som Netanyahu-regjeringen nå har skapt.»

Utenriksministeren viser i sin uttalelse til at situasjonen i regionen er alvorlig. Spørsmålsstiller viser til at kilden til den eskaleringen er lidelsene Israel påfører sivile palestinere på Gazastripen, noe som har resultert i at staten Israel står tiltalt for folkemord for Den internasjonale domstolen (ICJ), samt at Israel i kort rekkefølge har utført angrep på Irans ambassadekompleks i Syria, deretter Libanons hovedstad Beirut og nå sist Irans hovedstad Teheran.
Norge understøtter den israelske statens kapasitet til å utføre vold mot sivile palestinere, opprette ulovlige bosetninger på Vestbredden og provosere fram storkrig i regionen både militært og økonomisk, gjennom bla. å tillate at våpensystemer og våpenkomponenter fra norskeide selskaper blir solgt og videresolgt til Israel, at det statlige Oljefondet er tungt investert i israelske selskaper og i selskaper som understøtter Israels ulovlige bosetningene, samt gjennom frihandelsavtaler på både landbruksprodukter og industriprodukter via EFTA.
Spørsmålsstiller ønsker derfor å vite hvilke mottiltak regjeringen vil innføre og om disse omfatter krav om stans i videresalg av norskeide selskapers våpen til Israel, å trekke Oljefondet ut og økonomisk boikott.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen deler representantens bekymring for den svært spente situasjonen i Midtøsten og faren for en regional storkrig. Vi har vært tydelige på behovet for en umiddelbar våpenhvile på Gaza og løslatelse av gislene, og manet til at eskaleringssyklusen må ta slutt. Vi har gjentatt dette budskapet i en rekke samtaler med sentrale aktører i regionen, og har tett kontakt med allierte og likesinnede om innsats for å deeskalere.
Norge har over lang tid vært blant de tydeligste stemmene internasjonalt i vår kritikk av den israelske okkupasjonen, måten krigen i Gaza har vært ført på og lidelsene dette påfører den palestinske sivilbefolkningen.
Regjeringen er helt klar på at det som nå skjer i Gaza er et pågående folkerettsbrudd. Norge tillater ikke eksport til Israel av våpen, ammunisjon eller flerbruksvarer til militær bruk. Norsk politikk på dette feltet er strengere enn en lang rekke europeiske land. Vår eksport av forsvarsmateriell innen NATO bygger på et langsiktig utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Når vi eksporterer til allierte land, krever vi ikke reeksportforsikringer. Det er praksis og tradisjon for at allierte land konsulterer det opprinnelige eksportlandet før en eventuell videreeksport finner sted. Det er regjeringens mål at denne utbredte praksisen blant NATO-land også skal formaliseres.
Jeg viser for øvrig til mine svar på skriftlig spørsmål nr. 2096 sendt 31. mai d.å og på spørsmål 2303 sendt 21. juni d.å. om Statens Pensjonsfond Utland og eksport av forsvarsmateriell.
Regjeringen har også i lang tid vært tydelig i vår kritikk av Israels folkerettsstridige bosettingspolitikk. Dette var bakgrunnen for at vi den 7. mars i år frarådet handel og næringsvirksomhet med israelske bosetninger. Norsk næringsliv har bekreftet at de vil følge opp denne frarådingen. Regjeringen besluttet også i 2022 å skjerpe skillet mellom produkter produsert i ulovlige israelske bosettinger på okkuperte områder og produkter produsert i Israel, ved å presisere at næringsmidler fra bosettingene skal merkes. Norge har også avgrenset det geografiske anvendelsesområdet for EFTAs frihandelsavtale med Israel, slik at varer produsert på okkupert område ikke nyter godt av avtalen.
Den israelske beslutningen formidlet til Norge 8. august om å frata våre diplomater ved representasjonskontoret i Al Ram deres diplomatiske status føyer seg inn i rekken av Netanyahu-regjeringens tiltak for å hemme diplomatisk innsats for en levedyktig palestinsk stat. Israel har med dette ensidig besluttet at våre diplomater på representasjonskontoret ikke kan arbeide opp mot palestinske myndigheter. Det viser med all tydelighet at Netanyahu-regjeringen aktivt motarbeider to-statsløsningen. Den sterke internasjonale støtte vi har mottatt i etterkant illustrerer både alvorlighetsgraden i den israelske handlingen, og at Netanyahu-regjeringens forsøk på å isolere Norge er feilslått.
Samme dag som beslutningen ble kjent kalte vi inn Israels chargé d'affaires i Oslo til Utenriksdepartementet og leverte vår offisielle protest. Den norske regjeringen vurderer nå hvilke andre tiltak vi kommer til å treffe og vil komme tilbake til dette.