Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2520 (2023-2024)
Innlevert: 08.08.2024
Sendt: 09.08.2024
Besvart: 16.08.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Mener statsråden det er god samfunnsøkonomi og god beredskapspraksis, (jf. totalberedskaps- og forsvarskommisjonens rapporter om total-, sivil og militær beredskap, helseberedskap og forsvarsberedskap) å ikke benytte fungerende operasjonsstuer og operasjonsutstyr, og å ha nedstengte operasjonsstuer og utstyr stående ubrukt i ei tid hvor det er bred enighet om at nasjonal beredskap skal styrkes?

Begrunnelse

I Dokument nr. 15:1680 (2023-2024) vises det til at Helse Nord RHF opplyser om at ØNH kirurgi flyttes fra Alta til Hammerfest.
Dagkirurgien i Alta, som ble opprettet for snart 20 år siden, var et gode for hele Finnmarks befolkning, en del av hensikten med etableringen av dagkirurgisk tilbud i Alta var å bidra til å styrke den akuttmedisinske behandlingen ved sykehusene i Hammerfest og Kirkenes. Finnmarkssykehuset HF besluttet i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2024 å legge ned dagkirurgien i Alta, og Stortingets flertall stemte ikke for Frp, Rødt og Pasientfokus sitt forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at dagkirurgiaktiviteten ved Klinikk Alta videreføres uten nedbygging eller overflytting av kirurgi til Hammerfest og Kirkenes sykehus.», jf. Dokument 8:94 S (2023-2024), Innst. 287 S (2023-2024).

Ifølge Altaposten er Finnmarkssykehuset HFs plan å ha operasjonsstuene og utstyrsparken i Alta «stående der som beredskap» (27.02.24 «Vil la operasjonsstuene råtne på rot, kutter også ØNH-kirurgier»).
Det har vært påpekt at det neppe kan være god samfunnsøkonomi i å legge ned et velfungerende tilbud og dermed øke pasienttransport og ikke benytte operasjonsstuer og utstyr som fungerer godt. Flere innbyggere og fagfolk i Finnmark har stilt spørsmål ved om nedstengte operasjonsstuer kan anses som en del av oppbygging av nasjonal beredskap i ei urolig tid med en krigstørst Putin som nærmeste nabo.
Blant annet uttrykte Alta kommune i sitt innspill til helse- og omsorgskomiteen ved behandlingen av Dokument 8:94 S (2023–2024) at det er avgjørende for beredskapen at en operasjonsstue er i drift og at det er lokale operasjonssykepleiere til stede som kjenner lokalene og utstyret. Alta kommune advarte sterkt mot å redusere beredskapen.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: I forrige uke la Regjeringen fram Perspektivmeldingen 2024. Her kommer det klart fram at en av fremtidens store utfordringer vil være knapphet på arbeidskraft. Dette vil særlig gjelde innen helse og omsorg. Norge sliter allerede med mangel på helsepersonell. Helse Nord har utfordringer med bemanning, rekruttering, fristbrudd og lange ventetider. Helse Nord og Finnmarkssykehusets beslutning om å legge ned den planlagte (elektive) dagkirurgiske virksomheten i Alta og samle all operasjonsaktivitet i Finnmarkssykehuset til de to sykehusene Finnmark, var med bakgrunn i bedre bruk av helsepersonell. God bruke av knappe ressurser som helsepersonell, er god samfunnsøkonomi.
Dette tema ble grundig debattert gjennom behandling av Dok 8:94 (2023-2024) jf Innst. 287S(2023-204) I debatten viste jeg bl.a til: «Helse Nord og Finnmarkssykehuset, som har ansvaret for å sørge for at befolkningen har et forsvarlig helsetilbud med høy kvalitet, har vært tydelige på at utfordringene i Finnmark ikke er mangel på operasjonsstuer, men bemanning. Og de har vært tydelige på at ambulering av leger svekket akuttberedskapen ved de to akuttsykehusene, som har små og sårbare vaktlag».
Jeg vil også legge til at operasjonsstuene i Alta vil kunne benyttes ved særskilte hendelser og vil være en del av totalberedskapen.