Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2512 (2023-2024)
Innlevert: 07.08.2024
Sendt: 07.08.2024
Besvart: 16.08.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): En fersk studie viser at ni av ti fastleger mener at privat helseforsikring bidrar til økt ulikhet, og risiko for overbehandling i helsevesenet (NRK 5.8.24). Spesielt når vi mangler helsepersonell, blir det ekstra viktig å sikre at de som faktisk trenger helsehjelp kommer fortere til spesialist. Vi står nå ved et veiskille; om vi skal ha et helsevesen for alle, eller et todelt amerikanisert helsevesen.
Hvor lenge skal helseministeren vente med å sette foten ned, med konkrete tiltak, mot veksten i privat helseforsikring?

Begrunnelse

I NRK (5.8.24) kan vi lese om en fersk studie der ca. 1 300 fastleger i Norge har blitt spurt om hvordan deres arbeid blir påvirka av pasienter med privat helseforsikring. Den ferske studien kan røpe at hele ni av ti fastleger mener at privat helseforsikring bidrar til økt risiko for overbehandling i det norske helsevesenet. Den samme andelen fastleger mener privat helseforsikring bidrar til økt ulikhet innen helse, og så mye som 42 prosent av de spurte fastlegene i studien sier at de regelmessig føler seg presset av personer med privat helseforsikring, til henvisning.
Per 2023 var det 816 000 personer med privat helseforsikring, noe som er en økning på hele 230 000 på fem år.
Bekymringen er stor for at det offentlige helsevesenet blir overbelasta og fastlegene opplever et økt press. Jørgen Beivold, fastlege og hovedforfatter av den ferske studien viser til at pasienter med høy sosial og økonomisk status har høyrere sannsynlighet enn andre med samme behov for å bli undersøkt av legespesialist, og sier til NRK:

"Dersom fastlegene gir etter for presset, vil det samlet sett øke faren for medisinsk overaktivitet og forsterke oppfatningen av at helse er en handelsvare man enkelt kan bestille etter eget ønske".

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Vår felles helsetjeneste er og skal være den viktigste forsikringsordningen for oss alle.
Jeg deler bekymringene som representanten fremmer og forskerne tar opp i artikkelen sin. Fortsatt er omfanget av helprivate tjenester lavt, men jeg er bekymret for at denne frem-veksten vil føre til en sterk og uheldig konkurranse om fagfolkene våre. Vi må derfor se på hvordan vi kan forhindre at helprivate tilbud vokser på bekostning av det offentlige og på den måten utfordrer lik tilgang til gode tjenester for alle.
Helsepersonellkommisjonen mente at dersom en privat tjeneste oppstår som følge av en avvisning fra den offentlig finansierte helsetjenesten eller urimelig lang ventetid, vil det føre til økt etterspørsel etter private helse- og omsorgstjenester, trekke personell fra offentlige til private tjenesteytere og gi et økt samlet behov for personell.
Regjeringen gjør viktige grep.
Fastlegene har en nøkkelrolle og er fundamentet for vår felles helsetjeneste. Etter flere år med økende utfordringer, har denne regjeringen styrket ordningen med over 1 milliard kroner, og nå ser vi at pilene peker riktig vei. Fra mai 2023 til mai 2024 fikk 92 000 flere innbyggere fast lege, og det har blitt nesten 500 flere fastleger siden januar 2021.
Vi aksepterer ikke en utvikling der enkeltpersoners betalingsevne skal gi fortrinn som raskere helsehjelp. Vi trenger at fastlegene har tilgjengelighet og tid til å ta de gode diskusjonene, samt gjøre kloke valg sammen med pasientene – slik at de kan utøve rollen sin på en god måte. Vi kommer tilbake til stortinget med en egen stortingsmelding om allmennlegetjenestene.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan har vi lansert en rekke grep som adresserer hovedutfordringene for vår felles helse- og omsorgstjeneste med likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester, bedre sammenheng i tjenesten og tilgang på fagfolk med rett kompetanse. Vi varslet i planen at vi vil pålegge helprivate tilbydere å rapportere på lik linje med offentlige aktører. Departementet utreder å inkludere registrering av aktivitet fra helprivate tjenestetilbydere i Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Forslaget har vært på høring med høringsfrist 5. juni. Stortinget har gjennom behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan bedt regjeringen om å innføre en godkjenningsordning for kommersielle helseaktører. Det arbeidet følger jeg opp.
Skal den offentlige helsetjenesten være førstevalget for innbyggerne, må ventetidene i spesialisthelsetjenesten ned. Vi er stolte og takknemlige for at vi har fått med oss sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, i tillegg til de regionale helseforetakene, på satsingen med å få ned ventetidene gjennom Ventetidsløftet. Målet er snu trenden og i løpet av 2024 og 2025 sørge for en markant nedgang i ventetidene. Behandlingsetterslepet etter koronapandemien skal hentes inn. Innbyggere med behov for spesialisthelsetjenester skal få dette raskt i vår offentlige, felles helsetjeneste. Velferdsstaten skal være den beste forsikringen vi har for å raskt få den hjelpen vi trenger når sykdom eller fare for sykdom oppstår. I Ventetidsløftet er vi enige om å prioritere fagområder som har mange pasienter på venteliste, har lange ventetider og behandler pasienter med alvorlige tilstander som forverres ved lange ventetider.
I august skal Avkommersialiseringsutvalget legge frem et forslag til fremtidig organisering av ulike velferdssektorer, inkludert eldreomsorg og spesialisthelsetjenester. Forslagene skal i henhold til mandatet omfatte forslag til nullprofittmodeller og sterkere regulering av kommersielle aktører som et av alternativene for fremtidig organisering av ulike velferdssektorer. Regjeringen vil vurdere forslagene etter at utvalget har levert sin sluttrapport.