Erlend Wiborg (FrP): Nå som det begynner å nærme seg skolestart hva gjør statsråden for å forhindre at barn og unge ikke oppholder seg ufrivillig i utlandet, og er det allerede avdekket tilfeller i 2024 hvor barn og unge oppholder seg ufrivillig i utlandet, eventuelt hvor mange?
Begrunnelse
Ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje ble publisert 25.mai 2020. Denne rapporten viste flere grunner til at unge jenter og gutter blir tatt med til utlandet mot deres vilje. Dette skyldes at foreldre og nettverk mener at de har skadet familiens og slektas ære eller for å forhindre slikt ærestap. Dette gjelder familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Et annet motiv for å ta unge med til utlandet mot sin vilje, er at foreldrene planlegger at den unge skal giftes bort. En annen årsak handler om unge som sendes til utlandet grunnet utfordringer med rus- og kriminalitet. Andre årsaker til at unge jenter og gutter sendes til foreldrenes hjemland er et ønske om at de skal styrke sin kulturelle, språklige og religiøse identitet. Et utløsende motiv kan være at de unge har brutt med foreldrenes normer og verdier, herunder æreskodeksen, og/eller at de ansees å ha blitt «for norske». Ifølge rapporten Kommunenes erfaring med barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje (Oslo Economics, 2019, side 38) anslår 40 prosent av kommunene at sakene omhandlet motivet å hindre at barna ble «for norske». 36 prosent av kommunene vurderte at hensikten med utenlandsoppholdet var å styrke barnas kunnskap om religion og deres religiøse eller kulturelle identitet.
IMDis mangfoldsrådgivere og spesialutsendingene for integreringssaker sitt arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i 2023 viste at spesialutsendingene ga råd og veiledning i totalt 245 saker. Av disse ble over halvparten av sakene som spesialutsendingene for integreringssaker jobbet med kategorisert som «Ufrivillig opphold i utlandet», etterfulgt av «Negativ Sosial kontroll» og «Frykt for ufrivillig opphold i utlandet». Som tidligere er det flest personer som er under 18 år som får bistand, og de fleste er jenter. Av 899 saker som minoritetsrådgiverne mottok i 2023 omhandlet (58) «Frykt for ufrivillig opphold i utlandet», (44) «Frykt for tvangsekteskap» og (36) «Ufrivillig opphold i utenlandet». Sammenlignet med 2022 er det registret 15 flere saker som omhandler ufrivillig opphold i utlandet.
I vår fremmet Fremskrittspartiet 14 konkrete forslag rettet mot negativ sosial kontroll, æreskriminalitet og barn som blir sendt ut av landet mot deres vilje.