Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Seher Aydar (R): Bemanningsbyråene lager ikke leger eller sykepleiere, de rekruttere de folka vi trenger selv og selger dem dyrt tilbake. Det blir naturligvis dyrere for det offentlige når også eierne av byråene skal ha sin del av kaka. Det svenske vikarbyrået Dedicare hadde inntekter på rundt 1,2 milliarder i fjor. Dedicare og Dedicare Doctor ga til sammen sine eiere 76 millioner i utbytte, ifølge Nationen.
Hvilken konkrete tiltak har regjeringa planlagt for å sikre at helsekronene går helse, og ikke eiere av kommersielle vikarbyrå?

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen er opptatt av å sikre en sterk offentlig helsetjeneste, som gir gode helsetilbud av høy kvalitet til befolkningen i hele landet. Tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell er en kritisk faktor for å lykkes med dette, og det oppleves til dels knapphet på personell både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Vi har klare målsettinger om å begrense og redusere innleie i helse- og omsorgstjenesten, som i arbeidslivet for øvrig. Unntaket som ble gjort for innleie av helsepersonell ved innstrammingene som ble foretatt i AIDs regelverk for innleie fra bemanningsbyråer i fjor, var begrunnet i behovene for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester. Overfor de regionale helseforetakene er det i flere omganger stilt tydelige eierkrav om å begrense bruken av innleie av personell. Dette følges opp i alle fire helseregioner, og arbeidet har begynt å gi resultater. Senest i foretaksmøtet i de regionale helseforetakene som ble holdt 11. juni i år, ble det stilt krav om at arbeidet innen området videreføres og forsterkes. I denne forbindelse ble det også vist til Stortingets behandling av Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024-2027), hvor Stortinget har bedt regjeringen sørge for en årlig rapportering av utviklingen i bruken av innleie i helseforetakene med mål om ytterligere reduksjon. Videre at det settes mål om en vesentlig reduksjon innen to år. På denne bakgrunn ba foretaksmøtet de regionale helseforetakene gi en særskilt årlig rapportering av utviklingen i bruken av innleie i helseforetakene i regionen, med målsetting om en vesentlig reduksjon innen to år.
Omfanget av innleie er relativt begrenset i spesialisthelsetjenesten. I de kommunale helse- og omsorgstjenestene er tilgangen på personell til dels utfordrende og behovene for innleie noe større. Regjeringen har tidligere lagt fram en Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Her er det varslet at det skal utarbeides og spres modeller som stimulerer til økt grunnbemanning og mindre vikarbruk. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede slike modeller. Det er også satt i gang flere tiltak som skal møte helse- og omsorgstjenestenes personellutfordringer. Blant disse er «Praksisavtalen» mellom regjeringen og KS, samt samarbeidsprosjektene «Menn i helse» og «Jobbvinner» som ledes av KS. Stortinget har for øvrig nylig bedt regjeringen ta initiativ til å få på plass en samarbeidsavtale med KS og partene i arbeidslivet om å redusere bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer i helse- og omsorgstjenestene i kommunesektoren. Dette vil følges opp på egnet vis.
Regjeringen har lansert en rekke tiltak som sammen vil bidra til at de offentlige helse-budsjettene primært går til helseformål og ikke til kommersielle vikar- og bemanningsbyråer. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024-2027) og oppfølgingen av denne, er helse- og omsorgstjenestens arbeid med å rekruttere og beholde personell et prioritert innsatsområde. Vi ønsker ikke en utvikling hvor private kommersielle vikarbyråer kan profittere i stor skala på knapphet på personell i den offentlige helsetjenesten.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Svar