Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:2507 (2023-2024)
Innlevert: 06.08.2024
Sendt: 06.08.2024
Besvart: 14.08.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): At tilsette får meir kompetanse er eit gode både for dei tilsette og verksemda dei er tilsett i. I dag er det slik at tilsette som har vore tilsett under eitt år i ei verksemd og får kompetansepåfyll betalt av arbeidsgivar, blir skattlagt for kompetansen på lik linje med lønnsinntekt.
Er statsråden enig i at ei slik skattlegging er uheldig, og vil statsråden ta initiativ til å endre dagens regelverk slik at det stimulerer betre til omstilling og kompetanseheving hos nytilsette?

Begrunnelse

Det framstår for underteikna som urettferdig at nytilsette skal skattleggast for kompetanseheving som i mange tilfelle er ein sterkt ønskjeleg eller nødvendig del av deira oppstart av arbeidet i ei ny verksemd. Det framstår også som merkeleg at reglane i dag er slik at dersom fleire kollegaer deltar på same kompetanseheving, blir den nytilsette skattlagt for deltakinga og kollegaene deltar utan skattlegging.
Dagens regleverk kan også vere ein barriere ved nytilsetjingar fordi det etter dagens ordning følgjer meirkostnader med å tilsetje personar som til dømes har stått utanfor arbeidslivet og personar som kjem frå andre typer stillingar og arbeid med behov for kompetansepåfyll.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg er enig i at mer og bedre kompetanse i bedrifter er et gode for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Derfor har vi svært gunstige skatteregler om utdanningsutgifter som dekkes av arbeidsgiver.
Arbeidsgiver kan skattefritt dekke kostnader til undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell, reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet. Kravene for å kunne dekke disse kostnadene skattefritt er beskjedne. Det følger av kapittel 5 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven at utdanningen må gi kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid i virksomheten. Kostnadene kan også dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet der kompetansen kan brukes hos en annen arbeidsgiver. For ekstern utdanning dekkes kostnadene i maksimalt 20 måneder. Det er først når utdanningen varer over to måneder, at det gjelder et krav til ett års arbeid i heltidsstilling hos arbeidsgiver.
Kravet om at arbeidstaker må ha jobbet i minst ett år hos arbeidsgiver for å få dekket utdanningsutgifter skattefritt, bidrar til å hindre omgåelse av skattesystemet vårt. Noen typer utdanning koster mye penger. Vilkåret begrenser muligheten til å ansette og lønne personer som er i slutten av dyre utdanningsløp gjennom dekning av utdanningsutgifter fremfor ordinær skattepliktig lønn. Dersom vilkåret fjernes, vil arbeidsgiver kunne lønne arbeidstakere i slutten av utdanningsløpet gjennom en skattefri naturalytelse.
Ettårskravet kan også gi større sikkerhet for at kompetansen som arbeidsgiver investerer i, gir avkastning og helst forblir i bedriften.
Jeg mener derfor at det ikke er grunnlag for å gjøre endringer i dagens regelverk.