Skriftlig spørsmål fra Helge Orten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:2490 (2023-2024)
Innlevert: 02.08.2024
Sendt: 02.08.2024
Besvart: 12.08.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Helge Orten (H)

Spørsmål

Helge Orten (H): Er grunnrenteskatten for havbruksselskaper øremerket til spesielle formål?

Begrunnelse

Finansministeren har ved flere anledninger antydet at grunnrenteskatten for havbruksselskaper (lakseskatten) skal finansiere flere spesifikke formål, som for eksempel forsvar, sykehus, skoler, politi og lavere makspris i barnehagen. Så vidt meg bekjent er ikke lakseskatten øremerket til spesielle formål, og det er uheldig om finansministeren forsøker å skape et slikt inntrykk. Det ville vært en helt ny praksis om enkeltskatter skal øremerkes på en slik måte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I Norge har vi en lang tradisjon for at verdier som skapes med våre felles naturressurser, kommer fellesskapet til gode. Tilgang til naturressursene gjør at inntjeningen i oppdrettsnæringen er særlig høy. Med grunnrenteskatt på havbruk får fellesskapet nå en større del av verdiskapingen i denne næringen, samtidig som skatten automatisk tilpasser seg til lønnsomheten. Denne sentrale egenskapen er fordelaktig for selskapene og bidrar til forutsigbare skattevilkår.
Havbruksnæringen er en av Norges største og mest lønnsomme næringer. Vi mener at det var riktig å innføre grunnrenteskatt på havbruk slik at en større del av overskuddet fra bruken av våre felles naturressurser nå går til fellesskapet.
Med innføring av grunnrenteskatt på havbruk har regjeringen lagt vekt på at lokalsamfunn langs kysten og fellesskapet skal få en større andel av de verdiene som skapes i oppdrettsnæringen. I tråd med forslaget i Prop. 78 LS (2022–2023) skal minst halvparten av bruttoprovenyet fra grunnrenteskatten på havbruk fordeles til kommunesektoren. Havbruksfondet er mekanismen for å fordele inntekter fra hhv. produksjonsavgift og salg av nye oppdrettstillatelser til havbrukskommuner og -fylker. Produksjonsavgiften er økt betydelig, fra 40,5 øre i 2022 til 93,5 øre per kilo i 2024, og havbrukskommuner og -fylkers andel av inntektene fra salg av nye oppdrettstillatelser er økt fra 40 til 55 prosent. De økte inntektene kan kommunene bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for sine innbyggere.
Innføring av grunnrenteskatt på havbruk har gjort det mulig for fellesskapet å få en større del av den ekstraordinære fortjenesten våre felles naturressurser skaper av verdier. Regjeringen hadde anslag på hvor mye dette ville kunne gi av ekstrainntekter før forslaget til statsbudsjett ble lagt frem. Anslaget viste at disse ekstra inntektene ga et handlingsrom som Norge ellers ikke ville hatt. Kystsamfunnene fikk gjennom den økte produksjonsavgiften store verdier de ellers ikke kunne disponere. I tillegg fikk staten inntekter som ga et handlingsrom som ellers ikke ville vært der. Dette handlingsrommet valgte regjeringen blant annet å bruke på kraftig reduksjon av barnehagekostnadene til barnefamilier i hele Norge og i særlig grad i de minst sentrale områdene.
Grunnrenteskatten på havbruk har slik sett direkte muliggjort økt velferd til folk i hele landet og i særdeleshet til kystsamfunn.