Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2488 (2023-2024)
Innlevert: 02.08.2024
Sendt: 02.08.2024
Besvart på vegne av: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 06.08.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Vil justisministeren ta initiativ til å modernisere og forenkle reglane i folkeregistreringslova, slik at vaksne, gifte menneske kan ha fridom til å bu der i Noreg dei ønskjer og situasjonen krev det, ut frå til dømes jobbsituasjon?

Begrunnelse

Folkeregisterlova seier at den som har felles heim med ektefelle eller born, skal registrerast i folkeregisteret med bustad same stad.
At lova blir praktisert så strengt og firkanta som i dag, mellom anna illustrert gjennom saka om den nye Finansbyråden i Bergen som for å utøve sitt verv må vere folkeregistrert og bu midlertidig i ein annan by enn der hans ektefelle har sitt arbeid (jmf. ma. sak i Bergens Tidende 11/7-24) ) syner etter underteikna og Venstre sitt syn at lova er dårleg tilpassa moderne ekteskap og liv – og ber preg av å vere laga i ei anna tid.
Regelverket bør heller legge til rette for at ein kan bu og arbeide der ein vil, ikkje gjere kvardagslivet til folk vanskelegare. Lova tek i liten grad høgd for at karriereval og kvardagslivet elles i større grad enn før kan krevja det av ektefellar å bu to ulike stader. Å signere separasjonspapir for å kunna leve ut karrieredraumen sin, verkar lite føremålstenleg.
Det finst sjølvsagt skattemessig gode grunnar til at lova som hovudregel krev ektefellar å vere folkeregistrert på same adresse, men etter underteikna sitt syn må det likevel vere fullt mulig – dersom viljen er til stades – å finne løysingar for å gjere rigide reglar litt meir fleksible, til gagn for folk flest.
Eit godt ekteskap er ikkje avgrensa til at ein bur i same bustad. Det handlar om å gjere kvardagen enklare for alle og gjere det lettare å «ta heile Norge i bruk», uansett livssituasjon.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Bostedsregistrering i Folkeregisteret av ektepar er basert på en hovedregel om at så lenge paret har et felles hjem, anses dette hjemmet som deres registreringsmessige bosted. Det gjelder selv om den ene ektefellen oppholder seg mest i en annen kommune og anser seg for å bo der. Det er lang tradisjon og praksis for at ektefeller som lever sammen og har felles hjem, registreres som bosatt på samme adresse.
Folkeregisterets opplysninger om hvor en person er bosatt, skal i utgangspunktet gjenspeile de reelle forhold, og det er ikke slik at den enkelte kan bestemme selv hvor det er mest hensiktsmessig å være registrert bosatt. Ektefeller som ikke er separert, bor vanligvis sammen. Hvis ekteskapet består og paret har et felles hjem, er det en klar presumsjon for at dette er stedet de faktisk bor.
Ektefeller som ikke ønsker å bo sammen, skal registreres på hver sin adresse hvis deres felles hjem er oppløst og den ene har flyttet ut. Det er med andre ord mulig for ektefeller å være registrert med forskjellig bosted, men et vilkår er da at de ikke lenger har felles bolig. Ektefeller som aldri har etablert et felles hjem, vil også kunne ha forskjellig bostedsadresse.
Det er mange rettsvirkninger som er knyttet til folkeregistrert bosted, og reglene om skattemessig bosted for ektefeller er parallelle med bostedsreglene i folkeregisterloven. En eventuell endring av reglene for bostedsregistrering av ektefeller, vil få konsekvenser for blant annet skatteregler som knytter rettsvirkninger til skattemessig bosted. Dette kan gjelde f.eks. reglene om fradrag for utgifter ved pendling, formueskatt av primærbolig og gevinstbeskatning av bolig. Det er ikke hensiktsmessig med forskjellige regler for bostedsregistrering i Folkeregisteret og bosted i skattemessig betydning.
Også på andre områder knyttes det rettsvirkninger til registrert bosted, f.eks. i forbindelse med boplikt som vilkår for konsesjon. Det har ved enkelte tidligere anledninger kommet opp spørsmål der en gift person ønsker å være formelt bostedsregistrert på et annet sted enn der vedkommende faktisk bor sammen med ektefellen, for å kunne oppfylle konsesjonsvilkår om boplikt knyttet til landbrukseiendom.
Stortinget har tidligere behandlet et representantforslag om regelendringer i skatteregelverket om at ektefeller som faktisk bor på to ulike steder, burde få reell mulighet til å få godkjent skattemessig bopel i to ulike kommuner (Dok. 8:23 S (2011-1012)). Flertallet vedtok ikke forslaget.
I spørsmålet fra representant Bjørlo vises det til saken om ny finansråd i Bergen. Kommuneloven oppstiller et krav om boplikt for personer i en slik stilling. Kommuneloven henviser til folkeregisterregelverket («han eller hun er innført i Folkeregisteret som bosatt i kommunen»). For ordens skyld nevnes at det faller utenfor mitt ansvarsområde å uttale meg om kommunelovens regler om ubetinget boplikt for personer i slike stillinger.
En eventuell endring av reglene i folkeregisterloven om bostedsregistrering av ektefeller, vil reise en rekke spørsmål og få konsekvenser på mange rettsområder. Pr. nå foreligger det ikke planer om å vurdere en slik endring nærmere.