Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2478 (2023-2024)
Innlevert: 01.08.2024
Sendt: 01.08.2024
Besvart: 08.08.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvor mye av regjeringens foreslåtte bevilgning til politiet i revidert nasjonalbudsjett på 1,6 milliarder kroner er frie inntekter som kan brukes til å ansette flere politifolk, og derfor ikke bundet opp i pensjon, IT-kostnader og kostnadsvekst?

Begrunnelse

Viser til skriftlig spørsmål fra undertegnede Dokument nr. 15:2362 (2023-2024). Jeg ber om at statsråden svarer på spørsmålet som blir stilt om hvor mye av pengene som er bundet opp i pensjon, IT og kostnadsvekst.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 2362.
Politiet er i revidert nasjonalbudsjett 2024 styrket med 1,6 milliarder kroner, blant annet for å styrke politiets grunnfinansiering og dermed politiets evne til å levere på sitt samfunnsoppdrag. Midlene vil blant annet sette politiet i stand til økt forebygging, økt tilstedeværelse, bedre beredskap i prioriterte områder og økt bemanning.
Politiet står fritt til å disponere midlene innenfor pottene som er omtalt i proposisjonen til Stortinget, jf. Prop. 104 S (2023-2024), Innst. 447 S (2023-2024). I departementets supplerende tildelingsbrev nr. 7 til Politidirektoratet står bl.a. følgende:

«POD tildeles 635 mill. kroner for å opprettholde drift og det nasjonale bemanningsnivået på ansatte i politistillinger per 31. desember 2023 som en varig økning, jf. omtale i supplerende tildelingsbrev nr. 2 av 14. februar 2024.
Videre tildeles POD 1 000 mill. kroner for å bidra til styrket grunnfinansiering av politiets virksomhet og øke innsatsen mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk, blant annet gjennom økt bemanning i politidistrikter og særorgan.
Av 1 000 mill. kroner er 700 mill. kroner til styrket grunnfinansiering av politiets virksomhet skal bidra til å sette politiet i stand til å dekke sine utgifter knyttet blant annet til investeringer i politioperative verktøy og teknologi, blant annet til at politiet kan dekke sine utgifter til sikker og stabil drift av politiets IT-systemer, eiendom, samt investering og bruk av nødvendig utstyr for å sikre godt politioperativt arbeid, herunder spesialutstyr som skarpskytter- og støttevåpen, skuddbeskyttende kjøretøy, tekniske løsninger som kroppskamera og droner mv.
(…)
Av 1 000 mill. kroner er 300 mill. kroner til å øke innsatsen mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk, blant annet gjennom økt bemanning. Forslaget innebærer en styrking av politidistrikter og særorgan, med en samordnet innsats for å ramme kriminaliteten og utbyttet. Målsetningene med satsingen er å identifisere aktiviteten og aktørene i kriminelle nettverk gjennom bedre etterretning; avdekke kriminelle handlinger og øke oppdagelsesrisikoen; øke kapasiteten til å etterforske og irretteføre kriminaliteten; inndra langt mer utbytte fra den kriminelle økonomien; og å strupe rekrutteringen til nettverkene. Det er lagt til grunn en helårseffekt av tiltaket på 600 mill. 2024- kroner fra 2025.»