Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2476 (2023-2024)
Innlevert: 01.08.2024
Sendt: 01.08.2024
Besvart: 08.08.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvordan sørger statsråden for å følge opp fullføringsretten og andre tiltak som er iverksatt i forbindelse med fullføringsreformen fra august 2024?

Begrunnelse

I august trer fullføringsretten i kraft. Stortinget vedtok i 2021 en fullføringsreform med mål om å redusere frafallet i videregående opplæring. Reformen skal innføres gradvis igjennom en periode på 10 år. Det gjør det viktig å ha mekanismer for å følge opp tiltakene nasjonalt og kunne vurdere at man er på rett kurs for å nå målet om at 9 av 10 elever fullfører videregående opplæring innen 2030. Når nye tiltak iverksettes er det etter spørsmålsstillers syn viktig å ha oversikt over fremdrift, koordineringsansvar og åpenhet om eventuelle føringer for disposisjon av tildelte midler. Spesielt fordi flere fylkeskommuner allerede er under økonomisk press gjennom endringene i nytt inntektssystem.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Regjeringen følger opp Fullføringsreformen med det mål at alle som går inn i videregående opplæring faktisk blir kvalifisert til læreplass, arbeid, utdanning og livslang læring. Derfor er jeg glad for at vi nå har fått en ny opplæringslov. Den nye loven, som trådte i kraft 1. august 2024 gir både utvidede rettigheter og bedre fleksibilitet for den enkelte i videregående opplæring.
Disse rettighetene er et av de viktigste grepene i Fullføringsreformen. Når alle får rett til å få opplæring fram til de har bestått videregående opplæring, vil også flere kunne få opplæring som treffer deres behov. Flere vil også bli kvalifisert til arbeid, læreplass og videre utdanning. Det legger gode rammer for godt skoleeierskap.
Uansett utgangspunkt er det en forutsetning for motivasjonen til å fullføre at alle elever og lærlinger opplever mestring. Jeg er opptatt av at når de aller fleste går gjennom videregående opplæring, må også opplæringen være tilrettelagt for alle. Videregående opplæring skal romme hele elev- og lærlinggruppen og gi dem fagkunnskapene, ferdighetene og det brede grunnlaget de trenger videre i livet.
Jeg er glad for at enda flere vil få muligheten til å bestå videregående opplæring med rettighetene i den nye loven. Fullføringsretten vil påvirke både elevene og deltakerne, men også fylkeskommunene som tilbyder av videregående opplæring. Jeg har hatt god dialog med fylkeskommunen forut for innføringen av de nye reglene, og jeg er opptatt av å lytte til fylkeskommunene også fremover, for å få god innsikt i virkningen og konsekvensene av de nye reglene.
Frischsenteret og Proba skal, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, evaluere gjennomføringen av flere av endringene i opplæringsloven. Evalueringen skal blant annet gi kunnskap om:

- lovendringene i ny opplæringslov bidrar til at flere deltar i og fullfører videregående opplæring, og på lenger sikt kommer seg over i videre utdanning og/eller arbeid.
- hvorvidt endringer i utdanningsstøtteordningene for voksne som tar videregående opplæring, bidrar til at flere deltar og fullfører videregående opplæring.
- innføring av yrkesfaglig rekvalifiseringsrett bidrar til at flere oppnår relevant fag- og yrkeskompetanse.
- mulige utilsiktede konsekvenser av endringene.

Utdanningsdirektoratet har et hovedansvar for å følge opp implementeringen av ny opplæringslov og informerer bredt om denne på sine nettsider. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/ny-opplaringslov/
Ny opplæringslov og utvidede rettigheter er likevel bare én del av Fullføringsreformen. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet flere oppdrag som oppfølging av Fullføringsreformen. Informasjon om Utdanningsdirektoratets arbeid med Fullføringsreformen ligger tilgjengelig på https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/fullforingsreformen.
Jeg viser også til at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har jevnlig dialog om oppfølgingen av Fullføringsreformen, både oppdrag som er gitt og kommende oppdrag.
Det er bevilget betydelige midler for å legge til rette for at fylkeskommunene skal oppfylle de nye rettighetene. I statsbudsjettet for 2024 er det blant annet bevilget 320 millioner kroner for at fylkeskommunene skal kunne oppfylle elevenes rett til opplæring til de har fullført videregående opplæring (fullføringsretten). Midlene er øremerket over budsjettet til Kunnskapsdepartementet, kap. 225, post 69. Det er også bevilget 485 millioner kroner for at flere skal bli kvalifisert til en læreplass og til arbeidet med å få flere læreplasser. Dette er en stor satsing for at flere skal få læreplass og gir fylkeskommunene rammer til å jobbe langsiktig for å få gode resultater over tid. Flere andre sentrale tiltak i Fullføringsreformen er finansiert over rammetilskuddet til fylkeskommunene, som bl.a. retten til yrkesfaglig rekvalifisering.  
For øvrig viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. 2475, også fra representanten Abid Raja, vedrørende finansieringen av fullføringsretten.