Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2475 (2023-2024)
Innlevert: 01.08.2024
Sendt: 01.08.2024
Besvart: 08.08.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hva er årsaken til det store avviket mellom regjeringens beregninger og tilbakemeldingen fra kommunene, mener statsråden at fullføringsretten skal gå på bekostning av andre elever i videregående opplæring eller har man lave ambisjoner for antall elever som skal benytte seg av den viktige rettigheten?

Begrunnelse

I august trer fullføringsretten i kraft. Det er et resultat av ny opplæringslov og oppfølging av fullføringsreformen som daværende kunnskapsminister Guri Melby fikk gjennomslag for i Stortinget. Det er bra at det er bred politisk støtte for arbeidet med at flere fullfører videregående. Spesielt fordi vi vet at det å fullføre har stor betydning for enkeltmenneskers muligheter i arbeidslivet, og at storsamfunnet trenger at flere er yrkesaktive. For at rettigheten skal være reell er man avhengige av at tilbudet i videregående opplæring bygges ut i tråd med behovet. Regjeringen Støre har i sitt statsbudsjett satt av 319,9 millioner til å bygge ut tilbudet med rett til opplæring frem til man har fullført med studie eller yrkeskompetanse. Da forslaget var på høring var tilbakemeldingen fra KS og flere fylkeskommuner at realkostnadene var større en de tildelte midlene. Oslo kommune alene anslo at kostnadene bare i Oslo anslagsvis bli 182,4 millioner kroner dersom alle elever som falt fra i et årskull benyttet seg av fullføringsretten.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Regjeringen følger opp Fullføringsreformen, og jeg er glad for at elevene fra i høst har rett til å få opplæring fram til de har bestått videregående opplæring (fullføringsretten). Dette er en viktig utvidelse av retten til videregående opplæring.
Regjeringen har også fulgt opp reformen og fullføringsretten med bevilgninger til fylkeskommunene. I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden er de økonomiske konsekvensene av fullføringsretten omtalt. Departementet anslo på usikkert grunnlag kostnadene til 290 mill. kroner når retten trer i kraft, mens det på sikt, anslagsvis tre år etter utvidelsen av retten, anslås økte kostnader til opplæring på 145 mill. kroner. Omtalen av de økonomiske konsekvensene av fullføringsretten i forslaget til ny opplæringslov, jf. Prop. 57 L (2022–2023), er i tråd med anslagene i Meld. St. 21 (2020–2021). I lovforslaget er det vist til at enkelte høringsinstanser påpekte at forslaget vil ha store kostnader for fylkeskommunene, og at KS mente beregningene til departementet gir for lave kostnader. Som det står i lovproposisjonen presenterte likevel ikke KS et konkret anslag for kostnadene. Departementet har vurdert at kostnadsanslaget som er presentert er rimelig.
Det øremerkede tilskuddet til fylkeskommunene for å finansiere fullføringsretten, som utgjør 319,9 mill. kroner i 2024, er i tråd med kostnadsanslaget for fullføringsretten. Dette tilskuddet er gitt til fylkeskommunene helt siden statsbudsjettet for 2020, slik at de har kunnet utvide tilbudet til flere personer før fullføringsretten trådte i kraft. I Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet er det varslet at departementet tar sikte på å videreføre finansieringen av fullføringsretten som et øremerket tilskudd frem til 2026-budsjettet,
for å gi fylkeskommunene forutsigbarhet. Rapporteringen fra fylkeskommunene på bruken av tilskuddsmidlene viser for øvrig betydelige ubrukte midler ved utgangen av 2023. Dette er i stor grad forklart med at det har tatt tid å iverksette tiltak rettet mot målgruppen for tilskuddet.
Jeg gjør oppmerksom på at kostnadsanslaget for fullføringsretten handler om at flere får rett til videregående opplæring. Kostnadsanslaget er ikke knyttet til at fylkeskommunene skal gi opplæring til personer som allerede hadde rett til opplæring før fullføringsretten trådte i kraft. Samtidig innebærer fullføringsretten ikke bare at flere får rett til opplæring, men at fylkeskommunene også i større grad må tilrettelegge opplæringen til den enkelte. Disse kostnadene er vanskelige å anslå. I statsbudsjettet for 2022 ble fylkeskommunene tilført 73,3 mill. kroner over rammetilskuddet til mer tilpasset og fleksibel opplæring. Disse midlene er videreført. Det øremerkede tilskuddet til fylkeskommunene for å styrke formidlingen og kvalifiseringen til læreplass, som utgjør 485 mill. kroner i 2024, er også relevant i denne sammenhengen.
Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr. 2476 (2024–2025) fra stortingsrepresentanten Raja om oppfølging av fullføringsretten og andre tiltak i Fullføringsreformen.