Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2474 (2023-2024)
Innlevert: 01.08.2024
Sendt: 01.08.2024
Besvart: 09.08.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden vurdere å lovfeste et minstekrav for lagringstid av bevis hos overgrepsmottakene for å sikre lik praksis i landet, og vurderer statsråden at bevillingene overgrepsmottakene mottar er tilstrekkelig for å få på plass dette?

Begrunnelse

I en artikkel skrevet av Aftenposten 28.07.2024 kommer det frem at det er store forskjeller mellom overgrepsmottakene for hvor lenge bevisene lagres før de destrueres. En kartlegging Aftenposten har gjennomført viser at hvor lenge bevisene blir lagret varierer fra 3 måneder i Oslo til for alltid i Elverum. Det fører til en ulikhet i voldtektsofre sitt rettsvern avhengig av hvor i landet man er.
I voldtektssaker kan biologisk spor være helt avgjørende for å få avklart en sak. Mange som har vært utsatt for voldtekt kan bruke lang tid før man opplever seg klar til å anmelde en voldtekt, og da kan bevisene mottakene har lagret være destruert. Det gir ofrene et svekket rettsvern som man lett kunne forhindret med enkle regelendringer.
Nasjonalt Kompetansesenter for Legevaktmedisin (NKLM) mener at praksisen med lagring av bevisene kan gå utover rettsikkerheten. NKLM mener derfor at overgrepsbeviser må lagres innenfor tidsrammer som er like over hele landet. Venstre støtter dette og mener at regjeringen bør utrede hvordan vi kan utforme en nasjonal minstestandard for lagring av bevis i overgrepsmottakene.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Vold og seksuelle overgrep er et stort samfunnsproblem og et folkehelseproblem, og det er viktig at de som er utsatt for overgrep gis et likeverdig tilbud over hele landet.
Overgrepsmottak er viktig for å ivareta personer som har vært utsatt for overgrep både rettssikkerhetsmessig og helsemessig.
Det er de regionale helseforetakene som siden 2016 har hatt ansvar for overgrepsmottakene, enten ved drift i egne helseforetak eller gjennom avtaler med kommunale overgrepsmottak. Det er de regionale helseforetakenes ansvar å sørge for at overgrepsmottakene drives i tråd med gjeldende faglige retningslinjer og innenfor gjeldende økonomiske rammer.
Helsedirektoratet utarbeidet i 2020 en nasjonal faglig retningslinje om kvalitet, kompetanse og organisering av overgrepsmottak. Retningslinjen angir overordnede gjeldende anbefalinger for overgrepsmottakene, bl.a. en anbefaling om at overgrepsmottaket skal ha rutiner for oppbevaring av sporsikringsmateriale. I Helsedirektoratets veileder for overgrepsmottak framgår det at materiale fra saker eldre enn 3 måneder kan destrueres, hvis saken ikke er anmeldt.
Jeg er enig med stortingsrepresentant Thorsvik i at lagringstiden for sporsikringsmateriale i forbindelse med overgrep bør være lik i hele landet og at praksis for lagring av bevis må ivareta rettssikkerheten for de som har vært utsatt for overgrep. Departementet er kjent med rapporten fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM). Vi vil nå vurdere hvordan dette skal følges opp.
Jeg viser for øvrig til spørsmål nr. 2467 (dokument nr. 15:2467 (2023-2024)) fra representant Tobias Drevland Lund fra Rødt, hvor samme problemstilling tas opp.