Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2472 (2023-2024)
Innlevert: 26.06.2024
Sendt: 01.08.2024
Besvart: 08.08.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Har statsråden tall for hvor mange som går ut av fjerde trinn og som ikke er svømmedyktige, kan statsråden si noe om hvor i landet det er flest elever i denne aldersgruppen som ikke kan svømme og kan statsråden legge fram tall for hvor mange elever som har og ikke har tilgang på svømmehaller i undervisningen?

Begrunnelse

"Profesjonsfelleskapet er sammen ansvarlig for at eleven tilegner seg kompetanse i svømming, selvberging og livredning, og er svømmedyktig etter 4. trinn" kan man lese på nettsiden Svømmedyktig, som er drevet av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet og Høgskulen på Vestlandet. Når vi nå går inn i sommeren er det mange barn og unge som skal oppholde seg i nærheten av vann. I mai i år har ni personer omkommet i drukningsulykker, to av disse var barn. En undersøkelse fra Norges svømmeforbund fra 2021 viser at bare 40 % av 10-åringer kan svømme 200 meter. Det er nesten ti prosentpoeng mindre enn ved foregående undersøkelser fra 2003, 2009 og 2013.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Å lære seg å svømme er viktig. Både for å kunne berge seg selv og andre og unngå drukningsulykker, men også for å kunne oppleve glede og lek ved å være fysisk aktiv i vann. Derfor er det gjennom flere år satset på svømming i skolen, og det mener jeg har vært viktig og riktig.
Nasjonale utdanningsmyndigheter fører ikke oversikt over hvordan opplæringen i hvert enkelt fag organiseres på den enkelte skole, og det rapporteres heller ikke på de enkelte kompetansemålene i læreplanene, heller ikke i svømmeopplæringen. Det er kommunene som skoleeier sitt ansvar å følge opp at elevene får opplæringen de har rett til å få, det gjelder for alle fag. Det innebærer at det også er kommunenes ansvar å sørge for at skolene har tilgang til svømmeanlegg og at det er vann i bassengene. I Spørsmål til Skole-Norge svarer litt i underkant av halvparten av skolelederne at tilgang på og kapasitet i basseng er en av de største hindringene for å øke omfanget og kvaliteten på svømmeopplæringen.
Statsforvalteren kan føre tilsyn med at de offentlige skolene oppfyller kravene i opplæringsloven og Utdanningsdirektoratet kan føre tilsyn med at de private skolene oppfyller de tilsvarende kravene i privatskoleloven.
Læreplanen i kroppsøving, som trådte i kraft høsten 2020, stiller tydelige og ambisiøse krav til svømmeopplæringen, og det er kompetansemål for svømming gjennom hele grunnskoleløpet. For å regnes som svømmedyktige skal elevene etter endt 4. trinn kunne følgende: Falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen, og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i 3 minutter (og samtidig flyte på magen, orientere seg, rulle over og flyte på ryggen), og deretter svømme 100 m på rygg og ta seg opp på land.
Fra skoleåret 2017-18 skal alle skoler gjennomføre ferdighetsprøven i svømming. Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige etter 4. trinn. Prøven består av syv ulike øvelser med en progresjon fra vanntilvenning til svømmedyktig som gjennomføres på ulike tidspunkter i opplæringen på 1. – 4. årstrinn. Det er derfor ikke meningen at øvelsene skal gjennomføres som en avsluttende prøve på slutten av 4. årstrinn, men brukes som del av lærerens pedagogiske opplegg i opplæringen for å bidra til læring. Det er ikke lagt opp til noen nasjonal rapportering på ferdighetsprøven i svømming.
Spørsmål om svømmeopplæring er jevnlig stilt i Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse «Spørsmål til Skole-Norge», og ble senest tatt opp våren 2022. Spørreundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse og funnene bør som alltid vurderes med en viss varsomhet, men forskerne vurderer representativiteten som tilstrekkelig god. Målgruppene for spørringene er skoleledere og skoleeiere for både grunnskole og videregående opplæring. Litt under halvparten av skolelederne som svarte på undersøkelsen oppgir at mellom 76 og 99 prosent av elevene på 5. trinn ved deres skole var svømmedyktige etter 4. årstrinn. 13 prosent av skolelederne oppgir at alle elever ved skolen var svømmedyktige etter 4. årstrinn.
Regjeringen har også to tilskuddsordninger for svømming. Tilskuddsordningen for nyankomne elever er på 10 millioner kroner per år. Hovedmålgruppen er nyankomne minoritetsspråklige barn, unge og voksne som omfattes av grunnskoleopplæringen. Elever som kommer til Norge underveis i skoleløpet kan risikere at klassekameratene allerede har hatt svømmeopplæring. Også andre elever som ikke kan svømme eller har hatt mulighet til å delta i ordinær svømmeopplæring, har anledning til å delta. Det er statsforvalterne som utbetaler til kommuner. Søknader som viser til samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner prioriteres. Tilskuddsordningen for svømming i barnehagene for barn i alderen 4-6 år er på 75 millioner kroner i 2024. Disse pengene fordeles til statsforvalterne, og både kommuner, barnehager og frivillige organisasjoner kan søke om midler.
Som representanten viser til, er det også opprettet en nettressurs, svømmedyktig.no. Her finnes det råd, veiledning og konkrete forslag til hvordan svømmeopplæringen kan gjennomføres. Kravene til å være svømmedyktig er ambisiøse og det krever innsats fra både kommunene og skolene å legge til rette for at undervisningen kan gjennomføres på en god måte. Alle barn og unge skal få lære å svømme. Det vil de ha glede og nytte av hele livet.