Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:2462 (2023-2024)
Innlevert: 31.07.2024
Sendt: 01.08.2024
Besvart: 08.08.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Mener statsråden at vedlikeholdsregimet for Luftforsvarets nye radar i Vardø er tilpasset dagens sikkerhetssituasjon når radaren i Vardø ikke skal ha egne vedlikeholdsteknikere, men at vedlikeholdet av Vardø-radaren skal utføres av personell ved Luftforsvarets stasjon i Sørreisa i Troms som ligger 870 kilometer unna med bil?

Begrunnelse

I juni 2019 vedtok Stortinget å investere flere milliarder kroner i nye radarer for å overvåke norsk og nærliggende luftrom.
Det var opprinnelig tenkt å bygge åtte radarer, men nå skal det bygges 11 nye radaranlegg. Dagens radaranlegg i Vardø er fra 50-tallet. Luftforsvarets radar er i dag lokalisert på Vardøya. Den nye skal bygges på fastlandet i Vardø kommune.
Med sin nærhet til Russland, er Vardø-radaren den første av Luftforsvarets radarer som «ser» russisk militærflyaktivitet.
Det er den amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin som produserer de nye radarene til Luftforsvaret. Stykkprisen er omlag en milliard kroner.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har uttalt at de nye radarene vil bidra til å styrke Norges forsvarsevne, og være NATOs øyne i nord.
Teknologien gjør det mulig å styre radaranleggene fra ett sted.
Det er Luftforsvarets stasjon i Sørreisa som har rollen som kontroll og varslingssenter for radaranleggene. Siden radaranleggene er automatisert, og at vedlikeholdet skal sentraliseres, blir radaren i blant annet Vardø ubemannet i det daglige.
Ordfører i Vardø, Tor-Erik Labahå (Sp), opplyser om flere negative ringvirkninger for kommunen. Blant annet tap av seks stillinger som i dag er knyttet til den «gamle» radaren, Vardø-ordføreren påpeker at tap av disse arbeidsplassene ikke henger sammen med det forsvarsministeren har uttalt tidligere om hvor viktig det er å styrke bosetningen i Øst-Finnmark i et beredskapsperspektiv.
Labahå sier at han ikke tror at tap av seks statlige arbeidsplasser kommer på bordet til forsvarsministeren. Men forsvarsministeren burde bekymre seg over at vedlikeholdet av den nye radaren skal gjøres med tilreisende vedlikeholdsteknikere fra Luftforsvarets stasjon i Sørreisa. Labahå påpeker at:
- Dette er et konsept som kan fungere i en verdenssituasjon med «dyp fred». Men ikke slik verden ser ut i dag.
- Ved feil vil anlegget være ute av drift i lengre perioder med denne typen vedlikeholdsregime. Økonomisk er det ingen vinnersak fordi levetiden på radaren blir kortere ved at teknikerne ikke er tilstede hver dag og dermed kan gjøre forebyggende tiltak.
Vardø-ordføreren, som selv har 22 år fartstid Forsvaret i Vardø, mener altså at konseptet som for flere år siden ble utarbeidet for vedlikehold av den nye radarkjenden ikke er tilpasset dagens sikkerhetspolitiske situasjon. -Det er jo kortere å kjøre fra Stavanger til Oslo via Bergen ennå kjøre fra Sørreisa til Vardø, sier han.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Stortinget vedtok gjennom Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018-2019) å anskaffe åtte nye radarer for luftromsovervåking og samtidig etablere tre regionale vedlikeholdssentre (RVS) med ansvar for drift og vedlikehold av radarene. Prosjektets kostnadsramme ble økt gjennom Stortingets Innst. 7 S (2023–2024) til Prop. 1 S (2023–2024), for å utløse en opsjon på tre ekstra radarer.
De regionale vedlikeholdssentrene vil lokaliseres på Rygge, Værnes og Sørreisa, og dermed samlokaliseres med eksisterende militær aktivitet. De elleve nye radarene vil ha moderne teknologi som muliggjør drift og fjernstyring. Det tekniske personellet vil reise ut til radarene innenfor sitt regionale ansvarsområde for å gjennomføre planlagt vedlikehold. Ved behov vil det også være mulig for det tekniske personellet fra de regionale vedlikeholdssentrene å være fysisk tilstede ved radarene over tid. I sum vurderes det framtidige vedlikeholdskonseptet for Luftforsvarets radarer å ha kapasitet og fleksibilitet til å håndtere drift og vedlikehold av radarene også i en eventuell tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon.