Himanshu Gulati (FrP): Når forvaltningen «ikke kan unnlate» å utrede saken etter forvaltningsloven § 17, hva blir konsekvensen hvis det viser seg at saken ikke var «forsvarlig utredet» og slik at saksgrunnlaget i første omgang ikke kunne hjemle vedtaket, burde ikke vedtaket i slikt tilfelle oppheves for eventuell ny behandling i første instans, eller mener ministeren at forvaltningen etter lovens § 33 har adgang til å innhente ny informasjon som i klageomgangen kan reparere det uriktige vedtaket ved å i ettertid skaffe tilstrekkelig grunnlag for vedtaket?
Begrunnelse
Det vises til justis- og beredskapsministerens svar 6. juni 2024 i Dokument nr. 15:2178 (2023-2024).
Dersom det viser seg at en sak ikke var «forsvarlig utredet» slik at det foreliggende saksgrunnlaget ikke kunne hjemle et vedtak, og klageomgangen brukes av forvaltningen til å reparere det uriktige vedtaket ved å innhente saksgrunnlag som skal gi tilstrekkelig lovmessig basis for vedtaket, så kan utredningsplikten bli illusorisk ved at det uriktige vedtaket blir stående som gyldig gjennom klagesaksbehandlingen og ved at forvaltningen kan slippe unna med utilstrekkelig utredning eller lovbrudd mot en innbygger med mindre vedkommende klager. Videre blir borgerne fratatt muligheten for at saken utredes forsvarlig allerede i første instans, og samtidig vil forvaltningens brudd på saksbehandlingsplikt (og muligens lovbrudd) bli holdt skjult. Slik praksis gagner etter min mening ikke rettssikkerhetshensynet i forvaltningen.