Svar
Trygve Slagsvold Vedum: Norske og utenlandske eiere beskattes forskjellig avhengig av det enkelte lands innretning av skattesystemet når det gjelder formue, eiendom, gevinster og selskapsoverskudd mv. Norge skiller seg ut ved å være et av få land med formuesskatt, men også ved at vi ikke har skatt på arv.
I OECDs nye database OECD Data Explorer kan man finne oversikt over skattesats på utbytte, både på aksjonærens hånd og samlet skattesats på utbytte der selskapsskatt er medregnet. Målt ut ifra de formelle skattesatsene, har Norge en forholdsvis høy marginalbeskatning av aksjeinntekt. Av 37 OECD-land med tall for 2024 har fem land høyere skattesats for aksjeinntekter enn Norge, både når en ser på marginalskatt på aksjeinntekt for personer og samlet marginalskatt på utbytter medregnet selskapsskatt. Skattesatsen på aksjeinntekt for personer er 25,1 pst. som uvektet gjennomsnitt blant de 37 OECD-landene, mens satsen på uskjermet utbytte er 37,8 pst. i Norge, jf. omtale av skjermingsfradraget nedenfor.
Når en ser på den høyeste, samlede marginalskatten på utbytter medregnet selskapsskatt, er uveid OECD-gjennomsnitt 43 pst., mot 51,5 pst. i Norge.
Det faktiske (effektive) skattenivået bestemmes også av fradragsregler. Norge skiller seg ut ved å gi et skjermingsfradrag for aksjeinntekt for personer. Skjermingsfradraget har vært lavt over flere år på grunn av et lavt rentenivå, men får økt betydning med et høyere rentenivå. Gitt rimelige forutsetninger, blant annet om et normalt rentenivå, reduserer skjermingsfradraget den effektive gjennomsnittlige skattesatsen med om lag 12 prosentenheter, se NOU 2022: 20 punkt 8.5.4.
Andre land vil også kunne ha regler som gjør at skattenivået for aksjeinntekter er lavere enn det den høyeste marginalskattesatsen gir uttrykk for, for eksempel hvis de har progressive skattesatser for aksjeinntekt. Formodentlig vil få land ha særregler som er like gunstige for høye aksjeinntekter som det norske skjermingsfradraget.
Aksjonærer som er skattemessig bosatt i utlandet, skal i utgangspunktet betale kildeskatt på utbytte til Norge. Satsen er 25 pst., men den er normalt redusert i skatteavtaler.
Personer bosatt i Norge skal betale formuesskatt for alle eiendeler, med fradrag for gjeld. Formuesskatt ilegges netto skattepliktig formue over et bunnfradrag på 1,7 mill. kroner (3,4 mill. kroner for ektepar). Satsen er 1,0 pst. for netto skattepliktige formuer under 20 mill. kroner og 1,1 pst. for formuer over dette. Utenlandske investorer eide aksjer notert på Oslo Børs for 1 618 mrd. kroner ved utgangen av første kvartal 2024, tilsvarende 41,7 pst. av den totale markedsverdien. Det har ikke vært mulig å framskaffe informasjon som gjør det mulig å beregne netto skattepliktig formue for den enkelte utenlandske investor. Departementet har derfor ikke et godt nok grunnlag for å anslå formuesskatt for utenlandsk eierskap på Oslo Børs, uten en grundigere utredning.