Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til energiministeren

Dokument nr. 15:2448 (2023-2024)
Innlevert: 28.06.2024
Sendt: 01.07.2024
Besvart: 02.07.2024 av energiminister Terje Aasland

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Deler statsråden bekymringen for at en 10 år lang frist for idriftsettelse kan gjøre at konsesjonen ender opp som et verdipapir, og kan statsråden nærmere begrunne hvorfor en så lang frist er valgt?

Begrunnelse

Regjeringen sendte nylig en rekke forslag til endringer i energiloven på høring. En av endringene som foreslås er å innføre en ti års frist fra konsesjon gis til idriftssettelse. Dette er en lang periode, og det er lite argumentasjon for hvorfor dette er rimelig i høringsdokumentet. Det kommer også overraskende på, siden NVE har uttrykt at de vil stramme inn ovenfor utbyggere.
På vei til fristen for idriftssettelse frist for byggestart overholdes. Den er på fem år, i utgangspunktet. Rødts bekyrming er at hva som er "byggestart" kan tolkes vidt. Er det nok å bare gjøre litt arbeid på en tilkomstvei til et vindkraftverk?
Om det er det, kan vi ende i en situasjon hvor en konsesjon handles med og bytter eiere flere ganger før fristen på 10 år går ut. Da ender norsk natur og naturressurser som et verdipapir.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Energidepartement sendte 26. juni på høring forslag om flere endringer i energiloven, for å forbedre og effektivisere regelverket for energiutbygging. Forslaget omfatter også innføring av bestemmelser om frister i konsesjoner.

Hovedgrepet i forslaget er at det innføres en frist for byggestart og at konsesjonen faller bort dersom fristen oversittes. Den alminnelige fristen foreslås satt til 5 år. Innenfor denne fristen skal konsesjonæren normalt få godkjent detaljplaner for anlegget, sikre finansiering, innhente anbud på komponenter og arbeid og planlegge byggearbeidene.

Hva som skal til for å konstatere byggestart er nærmere omtalt i høringsnotatet. Det heter der:
Fristen avbrytes når arbeidet er «satt i gang». Det vil alltid måtte bero på en konkret vurdering av om de arbeidene som er utført, er tilstrekkelig. Det må vurderes konkret om de fysiske arbeidene som er utført er tilstrekkelige til å oppfylle vilkåret. Avgjørende er om det er igangsatt fysiske arbeider i konsesjonsområdet av et slikt omfang at det er naturlig å betrakte tiltaket som igangsatt. De utførte arbeidene må være knyttet til realiseringen av selve tiltaket og være av en slik karakter at de ikke kunne vært utført uten en gyldig konsesjon. Det er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig kun å ha igangsatt forberedende arbeider, som for eksempel rydding av vegetasjon. Graden av forberedelse og kontraktsmessige forpliktelser kan etter omstendighetene ha betydning for om arbeidet er satt i gang. Igangsetting som har som hovedformål å avbryte fristen, uten at det samtidig foreligger et reelt formål om å fullføre byggearbeidene innen rimelig tid, er ikke tilstrekkelig til å avbryte fristen. Plan- og bygningsrettens regler om igangsettelse er ikke avgjørende for om vurderingen av om det foreligger igangsettelse i konsesjonsrettslig forstand. Konsesjonsmyndigheten kan kreve dokumentasjon på igangsettelsen.

Når byggingen er i gang foreslås det er frist på 5 år for å sette anlegget i drift. Har man først startet på realiseringen, utløser det med andre ord en plikt til å fullføre.

Jeg er ikke bekymret for at konsesjoner ender opp som «verdipapir». 5 år er ikke lang tid med tanke på hva som må på plass før bygging. Har man først startet bygging, skal anlegget realiseres. I tillegg kommer at konsesjoner ikke er fritt omsettelige, da det er konsesjonsplikt også på det å «eie», jf. energiloven § 3-1 første ledd.