Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til utenriksministeren

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Hvordan vurderer utenriksministeren opplysningene om at ukrainske barn bortført til Russland etter fullskalainvasjonen i 2022 nå forsøkes adoptert bort til russiske familier, og hva vil Norge gjøre for å motvirke at slike adopsjoner finner sted?

Begrunnelse

Financial Times har rapportert at minst fire savnede ukrainske barn har blitt tilbudt for adopsjon i Russland av russiske myndigheter. Jeg viser også til min interpellasjon besvart av utenriksministeren 1. februar i år og ber særlig om en vurdering av hva Norge nå kan bidra med innen rammen av arbeidsgruppe 4 under Ukrainas fredsformel.

Svar

Espen Barth Eide: Russlands pågående angrepskrig mot Ukraina har dramatiske konsekvenser for sivilbefolkningen. Ifølge Unicef har Russland systematisk deportert flere tusen ukrainske barn til Russland og Belarus. Jeg viser også til mine innlegg i interpellasjonsdebatten i februar om samme tema, jf. interpellasjon nr. 19 (2023–2024).
Innsats for ukrainske barn ulovlig ført ut av sitt hjemland, er fortsatt høyt prioritert av regjeringen.
Beskyttelse av barn er en sentral del av Norges humanitære politikk og prioriteres høyt i samarbeidet med Ukraina. Norge støtter initiativer som bidrar til trygg retur og mottak for barn som er ofre for tvungen forflytting og deportasjon. Vi gir støtte til gjenoppretting av familieforbindelser og andre varige omsorgsløsninger for barn uten verge eller omsorgspersoner.
Ukraina har nedsatt ti arbeidsgrupper under sin fredsformel, der Norge blant annet leder arbeidsgruppe 4 for retur av deporterte barn, sivile fanger og krigsfanger, sammen med Ukraina og Canada.
Under toppmøtet om Ukrainas fredsformel i Sveits 16. juni ble statsminister Støre bedt av Ukraina om å lede sesjonen om bortførte barn. Statsministeren annonserte også at Norge gir ytterligere 50 millioner kroner i støtte til dette arbeidet. 20 millioner kroner går til FNs barnefond UNICEF. Norge har allerede øremerket 30 millioner kroner via UNICEF for arbeidet med reintegrering av barn som har vært deportert og kommet tilbake til Ukraina. Videre økte vi støtten med 30 millioner kroner til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). ICRC har et viktig mandat til å ha kontakt på begge sider av frontlinjen for å sikre etterlevelse av humanitærretten, herunder om barn som er forsvunnet og gjenoppretting av familieforbindelser.
Gjennom arbeidsgruppe 4 samarbeider Norge svært tett med det ukrainske parlamentets menneskerettighetsombud. Samtidig arbeider vi med å engasjere land utenfor vår region i dialog om disse spørsmålene. Flere land som engasjerer seg i Ukrainas fredsformel er også land som fortsatt har åpne kanaler til russiske myndigheter.
Norge deltar dessuten i den internasjonale koalisjonen for retur av ukrainske barn og støtter plattformen for å frigjøre sivile gisler.
Norge har gjentatte ganger tatt opp Russlands manglende vilje til å etterleve sine folkerettslige forpliktelser siden de første meldingene kom om tvangsforflytning av barn etter fullskalainvasjonen. Som medlem i FNs sikkerhetsråd i 2022 var vi tidlig ute med å fordømme Russland for dette, samt for å ha endret adopsjonsprosedyrene slik at russere kunne adoptere ukrainske barn uten foreldrenes tillatelse.
Vi står sammen med de nordiske landene, EU og mange andre likesinnede i en rekke FN-fora og i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) med krav om full, trygg og uhindret tilgang for humanitære aktører til områder under Russlands midlertidige kontroll, og tilgang til bortførte og deporterte ukrainere, inkludert barn.
Det haster å få slutt på krigen, og det haster å få barna trygt hjem for å vokse opp i et fritt Ukraina.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til utenriksministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar