Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2445 (2023-2024)
Innlevert: 28.06.2024
Sendt: 28.06.2024
Besvart: 04.07.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Jeg viser til Arbeids- og sosialdepartementet tolkningsuttalelse når det gjelder likebehandling for ansatte i bemanningsforetak, jf. aml. § 10-12a.
Er det, i lys av departementets egen tolkning, anledning for fagforeningene å stille slike krav som jeg her referer til, og hvis ikke; hva vil statsråden gjøre for å sikre at praksisen blir i henhold til lovverket?

Begrunnelse

Jeg viser til Tolkningsuttalelse – arbeidsmiljøloven § 14-12 a om likebehandling ved utleie fra bemanningsforetak, jf. § 10-12 femte ledd. Der konkluderes det med at:

"Departementets syn på spørsmålet NHO reiser er dermed at et bemanningsforetak som leier ut arbeidstaker til en innleievirksomhet som på grunnlag av avtale med fagforening, eventuelt på grunnlag av tillatelse fra Arbeidstilsynet, har arbeidstidsordninger som avviker fra lovens ordinære arbeidstidsbestemmelser, kan gjøre arbeidstidsordningen gjeldende for utleid arbeidstaker såfremt denne "ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid", jf. § 14-12 a første ledd bokstav a. Eventuelle begrensninger i den individuelle arbeidsavtalen må vurderes konkret."

Samtidig er jeg kjent med eksempler der fagforeningen krever at underentreprenører, innleide fra produksjonsbedrifter eller vikarbyrå, som planlegger å benytte en tilsvarende arbeidstidsordning som i innleiebedriften (f.eks. rotasjonsordning), må søke til det aktuelle forbundet.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Arbeidsmiljøloven § 10-12 gir hjemmel for ulike typer unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10. Av § 10-12 femte ledd, som representanten viser til, følger det at dersom det er inngått slike avtaler som nevnt, og et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen, kan arbeidsgiver gjøre avtalens bestemmelser om arbeidstid gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter.
I relasjon til likebehandlingsprinsippet ved innleie fra bemanningsforetak i arbeidsmiljøloven § 14-12 a heter det i forarbeidene, Prop. 74 L (2011–2012) punkt 20.3, at «[p]rinsippet om likebehandling vil også gjelde tillatelser som innleievirksomheten har fått til å avvike arbeidstidsreglene, i de tilfellene disse ville ha omfattet den innleide dersom han eller hun var direkte ansatt. Tilsvarende gjelder avtaler om avvikende arbeidstidsordninger som gjelder hos innleier og som kunne vært gjort gjeldene for den innleide hvis vedkommende var direkte ansatt, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12 femte ledd.»
Loven åpner altså for at arbeidsgiver på nærmere vilkår kan gjøre avvikende arbeidstidsordninger gjeldende overfor alle som utfører arbeid av samme art som avtalen gjelder. Dette gjelder også for utleide arbeidstakere fra bemanningsforetak, så fremt arbeidstidsordningen ville kommet til anvendelse hvis vedkommende var direkte ansatt i innleievirksomheten.
Bestemmelsen i § 10-12 femte ledd regulerer ikke eventuelle avtalemessige begrensninger. Slike begrensninger kan følge av individuelle avtaler, andre tariffavtaler i virksomheten mv. Jeg er ikke kjent med om det i tilfellene representanten nevner foreligger avtalemessige skranker for å gjøre slik arbeidstidsregulering gjeldende for øvrige arbeidstakere. Hvorvidt det foreligger slike begrensninger, må vurderes konkret hos den enkelte virksomhet.