Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2443 (2023-2024)
Innlevert: 28.06.2024
Sendt: 28.06.2024
Besvart: 05.07.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Statsministeren varslet i sin sikkerhetspolitiske redegjørelse for Stortinget en ny linje overfor Kinas økonomiske og politiske støtte til Russlands krig mot Ukraina.
Hvilke helt konkrete tiltak vil regjeringen vurdere overfor Kina, i nært samarbeid med våre allierte?

Begrunnelse

Det må nå være åpenbart at Ukraina ikke vil kunne vinne krigen mot Russland så lenge store aktører med Kina i spissen fortsetter å støtte Russlands krigføring økonomisk og politisk. På spørsmål fra Aftenposten i februar om hva Norge vil gjøre med at Kina støtter Putins krig, svarte utenriksminister Espen Barth Eide: «Kinas økonomi er ti ganger så stor som Russlands. Landet spiller også en helt annen rolle i verden. Hvis Norge og Vesten skjøv Kina ut i kulden nå, ville de bare blitt enda mer tilbøyelige til å knytte seg til Russland.»

Vi mener svaret viser en svak analyse av demokratiske staters handlingsrom, og at en slik holdning og politikk bidrar til å fundamentalt svekke Norges sikkerhet. Nå kan det imidlertid se ut som regjeringens posisjon har endret seg. Statsminister Jonas Gahr Støre sa under sin sikkerhetspolitiske redegjørelse for Stortinget i juni: «Kina har nære bånd til Russland, og vi vet at Kina yter betydelig støtte til den russiske krigføringen i Ukraina. Norges klare budskap til Kina, som også jeg har fremført, er at slik støtte er ødeleggende for landets omdømme og stilling i Europa. Det svekker tilliten, gjør det vanskeligere å samarbeide, og vi oppfordrer derfor Kina på det sterkeste til å bidra til at denne krigen stanser.».

Vi støtter statsministeren i dette. Men ord stopper ikke krigen alene — det er det bare handling som gjør. Vestlige demokratier har i over to år fritt latt Kina og andre finansiere Putins krig, og forsterke det russiske regimets propaganda og innflytelse overfor tredjeland. Ord, stille diplomati og bekymringer har alle spilt fallitt. MDG har som eneste parti tatt til orde for tiltak mot Kina. Konkrete tiltak i form av sanksjoner og en aktiv handelspolitikk er åpenbart nødvendig for å tvinge Kina og andre sponsorer av Russlands angrepskrig til å endre kurs.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Kina yter betydelig støtte til Russlands krigføring mot Ukraina og russisk militær-industriell gjenoppbygging. Dette truer ikke bare Ukrainas frihet og selvstendighet, men undergraver også europeisk sikkerhet. Dette samarbeidet påvirker allerede vårt, våre alliertes og Europas forhold til Kina, og vil kunne få konsekvenser i generasjoner fremover. Dette må kinesiske styresmakter ta inn over seg. Dette budskapet er gjentatte ganger blitt formidlet med tydelighet overfor politiske ledere i Kina og i offentligheten, også overfor Stortinget, jf. mitt svar til skriftlig spørsmål 575 (2023–2024).

Regjeringens holdning er at sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller andre sanksjoner med bred internasjonal oppslutning (herunder EU-sanksjoner) har størst legitimitet og effekt for å påvirke en stat til å endre atferd. Av den grunn har Norge ikke tradisjon for å innføre sanksjoner alene. Regjeringen har heller ikke fullmakt i sanksjonsloven til å treffe vedtak om slik alenegang. Norge har imidlertid sluttet opp om flere av EUs sanksjonsregimer, inkludert regimer der kinesiske aktører er sanksjonert. Dette gjelder for eksempel personer og enheter involvert i menneskerettighetsbrudd i Xinjiang. Blant sanksjonstiltakene mot Russland er det også innført begrensninger i handel med enkelte kinesiske og Hong Kong-baserte selskaper

Samtidig som vi er tydelige og prinsipielle i våre budskap om Kinas støtte til Russlands angrepskrig mot et europeiske naboland, er det også i vår interesse ikke å frakoble oss Kina. Samarbeid med Kina er viktig for å løse globale spørsmål, som klimakrisen, miljøutfordringer og vern av fellesgoder. Norge har mye handel med Kina. Landet er et viktig marked for norske bedrifter. Norsk næringsliv, kunnskapssektoren og andre samfunnsaktører skal fortsette å møte og samhandle med kinesiske aktører, der det er i Norges interesse. Norge, våre nordiske naboer, nærstående europeiske land og NATO-allierte har i hovedsak samme syn på Kina: Kina er både en partner, en konkurrent og en systemisk rival på samme tid.

Det er Norges holdning at alle FNs medlemsland burde ta klar avstand fra Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina. Sammen med våre partnere skal vi fortsatt være krystallklare overfor Kina om landets særlige ansvar som fast medlem av FNs sikkerhetsråd, ikke minst for å forsvare FN-pakten og folkeretten. Kina har så langt valgt et narrativ som tjener russiske målsettinger, og handler på måter som understøtter Russlands folkerettsstridige aggresjon. Kinesiske myndigheter bør forstå hvorfor det vekker sterke reaksjoner.