Begrunnelse

Det må nå være åpenbart at Ukraina ikke vil kunne vinne krigen mot Russland så lenge store aktører med Kina i spissen fortsetter å støtte Russlands krigføring økonomisk og politisk. På spørsmål fra Aftenposten i februar om hva Norge vil gjøre med at Kina støtter Putins krig, svarte utenriksminister Espen Barth Eide: «Kinas økonomi er ti ganger så stor som Russlands. Landet spiller også en helt annen rolle i verden. Hvis Norge og Vesten skjøv Kina ut i kulden nå, ville de bare blitt enda mer tilbøyelige til å knytte seg til Russland.»

Vi mener svaret viser en svak analyse av demokratiske staters handlingsrom, og at en slik holdning og politikk bidrar til å fundamentalt svekke Norges sikkerhet. Nå kan det imidlertid se ut som regjeringens posisjon har endret seg. Statsminister Jonas Gahr Støre sa under sin sikkerhetspolitiske redegjørelse for Stortinget i juni: «Kina har nære bånd til Russland, og vi vet at Kina yter betydelig støtte til den russiske krigføringen i Ukraina. Norges klare budskap til Kina, som også jeg har fremført, er at slik støtte er ødeleggende for landets omdømme og stilling i Europa. Det svekker tilliten, gjør det vanskeligere å samarbeide, og vi oppfordrer derfor Kina på det sterkeste til å bidra til at denne krigen stanser.».

Vi støtter statsministeren i dette. Men ord stopper ikke krigen alene — det er det bare handling som gjør. Vestlige demokratier har i over to år fritt latt Kina og andre finansiere Putins krig, og forsterke det russiske regimets propaganda og innflytelse overfor tredjeland. Ord, stille diplomati og bekymringer har alle spilt fallitt. MDG har som eneste parti tatt til orde for tiltak mot Kina. Konkrete tiltak i form av sanksjoner og en aktiv handelspolitikk er åpenbart nødvendig for å tvinge Kina og andre sponsorer av Russlands angrepskrig til å endre kurs.