Rasmus Hansson (MDG): Regjeringen forbyr kloakkutslipp fra fritidsbåter i Oslofjorden fra 1.7.24, med bare en måneds varsel. Båtverksteder har fulle ordrebøker på denne tiden. Mange båteiere vil ikke få montert landuttak for septik innen forbudet.
Hva er statsrådens faglige grunnlag for et så akutt tiltak, og hvordan mener regjeringen at båteiere skal unngå å bli lovbrytere fordi de ikke kan få oppgradert båten sin tidsnok?
Begrunnelse
Regjeringen har lenge vurdert forbud mot kloakkutslipp fra fritidsbåter i Oslofjorden. Trolig er båteiere både enige i og forberedt på forbud. Samtidig er det også trolig en forventning om at innføring av tiltaket skjer i samsvar med hvor stort problem utslipp fra fritidsbåter er i forhold til andre utslippskilder, og om at folk gis varsel tidsnok til å installere landuttak for septik på båten i tide til forbudet. Hadde forbudet blitt varslet i fjor sommer og innført 1.juli 2024 som vedtatt, ville folk og verksteder hatt god tid til å oppgradere i vinter. I stedet varsles forbudet 4. juni og innføres 1. juli, altså under én måneds varsel. Det burde være kjent for statsråden at båtverksteder på denne tiden har fulle ordrebøker og folk ikke vil få plass på verksted til å montere landuttak. Det vil tvinge mange til å enten ikke bruke båten eller bli lovbrytere sommeren 2024. Framgangsmåten reiser tvil om faglighet og plan i regjeringens arbeid for å få ned nitrogentilførselen til fjorden. Det er mange store, kjente utslippskilder rundt fjorden som det ikke er innført forbud mot eller iverksatt konkrete tiltak for å stoppe. Bidraget fra fritidsbåter kan illustreres slik: En person slipper ut ca 0,4 kg nitrogen pr mnd. Båtmagasinet anslår ca. 54 800 fritidsbåter med septik i Oslofjorden. Hvis hver båt brukes totalt 30 dager i året av èn person, er utslippet Oslofjordens fritidsbåter ut 22 000 kg nitrogen pr sommer. Selv om man dobler tallet er det lavt sammenlignet med for eksempel den ekstra utslippstillatelsen Cherning Nobel nylig fikk på 200 tonn ekstra nitrogen/år, uten rensekrav eller kompenserende tiltak, og Asker kommunes utslipp av ca 220 000 kg “uønsket” nitrogen i året (pluss naturlig avrenning). Anslaget er klart unøyaktig, men etterlater spørsmål om det faglige grunnlaget for at akkurat utslipp fra fritidsbåter pålegges mye mer akutte tiltak enn langt større utslipp.