Ola Elvestuen (V): Hvordan vil statsråden sikre en grundig utredning av alternative traseer til 420 kV-stømkabelen som nå planlegges over Lysejordet, som blant annet vil ta hensyn til konsekvensene for natur, miljø og friluftsliv?
Begrunnelse
Venstre er enig i beslutningen om at det skal etableres en jordkabel framfor luftspenn mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo. Trasé for jordkabel er imidlertid ikke godt nok utredet, noe også Oslo og Bærum kommune har påpekt. Det finnes alternative trasévalg for bygging av jordkabelen, som ikke er utredet og som ikke vil ha de negative konsekvenser som alternativet det nå arbeides med.
En rapport fra Biofokus fra 2023 viser blant annet at Lysakervassdraget, fra utløpet av Bogstadvannet ned til Lysakerfjorden, har naturverdier av minimum nasjonal betydning. Elvestrekningen og de gjenværende, mer eller mindre påvirkede kantsonene, huser en lang rekke arter som står i fare for å dø ut i Norge og som derfor er rødlistede. I tillegg finnes det også innslag av utvalgte naturtyper, som kalklindeskog, slåttemark og hule eiker.
Mer enn 95 prosent av arealet som ligger mellom nedbygd areal på begge sider av elva er avgrenset som viktige naturtyper, og mange av disse er vurdert som svært viktige (A-verdi). Etter den gamle skogvernmetodikken ville Lysakerelva oppnådd høyeste verdi, som betyr at området er nasjonalt verdifullt og svært viktig. Vurdert etter den nye «bekkekløftmetodikken», sprenger Lysakerelva skalaen med 455 poeng, der lokaliteter over 220 poeng vurderes som svært viktige.
Rapporten understreker videre at menneskets bruk av Lysakerelva er hovedtrusselen mot naturverdiene, og videre utbygging og tilrettelegging for økt bruk er i de fleste tilfeller negativt for naturverdiene. Basert på naturverdiene og truslene mot disse, vil et formelt vern i form av et naturreservat som omfatter en så stor andel av Lysakervassdraget som mulig, være et godt utgangspunkt for en bedre ivaretakelse av områdets naturverdier.