Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2437 (2023-2024)
Innlevert: 28.06.2024
Sendt: 28.06.2024
Besvart: 05.07.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Mange i landbruket frykter nå at deres avlinger i år vil gå tapt på grunn av mangel på sesongarbeidere. Mangelen skyldes primært de nye og ufleksible kravene til bemanningsbyråer av 1. januar 2023. Regjeringen har tidligere unntatt landbruket fra de negative konsekvensene av egen politikk, men det kan se ut til at regjeringen i implementeringen denne gangen har klart å dra med seg landbruket i dragsuget likevel.
Hva gjør statsråden for å rydde opp i situasjonen?

Begrunnelse

Fra første januar 2023 trådte et nytt direktiv i kraft som har skapt usikkerhet for mange sesongarbeidere fra land utenfor EU/EØS. Direktivet rammer spesielt de bedriftene som er registrert som bemanningsforetak slik som samvirkeforetak hvor bøndene selv er medlemmer og eiere som tilbyr avløsere og sesongarbeidere til jordbruksdrifter. Et eksempel på et slikt foretak er Vestfold landbrukstjenester. For at disse selskapene skal kunne leie ut arbeidere må de være registrert som et bemanningsforetak. Dette er uavhengig av om de leier ut bare til egne eiere/medlemmer eller andre.
Mange sesongarbeidere ønsker å være så lenge som mulig i Norge, inntil 6 måneder, når de først har reist hit, men de færreste bønder har nok arbeid å tilby over lengre perioder. Bemanningsforetakene har tidligere kunne sikre at sesongarbeiderne får mulighet til å bistå forskjellig jordbruksbedrifter under hele oppholdet sitt i Norge utfra der det er behov til enhver tid. En fleksibilitet jordbruket er avhengig av. Det sikrer samtidig oversikt på arbeidsavtaler, oppdragsbekreftelser til hver enkelt arbeider og bonde, timelister og utlønning.
De nye reglene krever at det i søknaden på forhånd skal være en avtale med hver enkelt bonde for akkurat den perioden sesongarbeideren skal jobbe på gården. Dette er etter alle praktiske formål umulig å innfri siden det avhenger av hvordan vær, vekst, høsteforhold, bestillinger osv. endrer seg gjennom sesongen. Resultatet er at mange av de minste og mellomstore jordbruksbedriftene nå står i en situasjon hvor det ikke finnes noen realistisk mulighet til å få avlastning. Situasjonen er spesielt prekær i grønt, frukt og bærproduksjon.
Tidligere har mange sesongarbeidere kommet fra EØS-området, men som følge av svekket kronekurs og økt konkurransen om denne arbeidskraften er ikke Norge lenger et like attraktivt land å jobbe i for disse.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Utgangspunkt og hovedregel er at behov for arbeidskraft først og fremst skal dekkes gjennom arbeidskraftressursene i Norge og gjennom arbeidsinnvandring fra EØS. Etter det jeg kjenner til, er det vanligst med direkteansettelser i jordbruket, men også innleie forekommer. Så virker det å være mindre tilgang på sesongarbeidskraft fra EØS-området nå enn tidligere. Det kan være ulike årsaker til det, men jeg kan ikke se at dette har noe med innleiereglene å gjøre.
Når sesongarbeidskraft innhentes fra land utenfor EØS-området (tredjeland) i stedet, gjelder det andre regler enn når arbeidskraften rekrutteres fra EØS-området. Utlendingsregelverket legger til rette for arbeidsinnvandring fra tredjeland, for eksempel i tilfellet sesongarbeidskraft til jordbruket, men med andre vilkår enn for EØS-arbeidskraft. Vilkårene for oppholdstillatelse skal motvirke misbruk og sikre at utenlandske arbeidstakere har norske lønns- og arbeidsforhold slik at de kan forsørge seg selv. Derfor stilles det ulike krav blant annet om dokumentasjon av arbeid og inntekt.
Tredjelandsborgere kan få en tidsbegrenset oppholdstillatelse for arbeid innen sesongbasert virksomhet eller i forbindelse med ordinær ferieavvikling. Innenfor jordbruk og skogbruk innvilges disse etter en forenklet prosedyre uten krav til en individuell vurdering av om stillingen kan besettes av arbeidskraft i Norge eller fra EØS.