Lene Westgaard-Halle (H): Mange i landbruket frykter nå at deres avlinger i år vil gå tapt på grunn av mangel på sesongarbeidere. Mangelen skyldes primært de nye og ufleksible kravene til bemanningsbyråer av 1. januar 2023. Regjeringen har tidligere unntatt landbruket fra de negative konsekvensene av egen politikk, men det kan se ut til at regjeringen i implementeringen denne gangen har klart å dra med seg landbruket i dragsuget likevel.
Hva gjør statsråden for å rydde opp i situasjonen?
Begrunnelse
Fra første januar 2023 trådte et nytt direktiv i kraft som har skapt usikkerhet for mange sesongarbeidere fra land utenfor EU/EØS. Direktivet rammer spesielt de bedriftene som er registrert som bemanningsforetak slik som samvirkeforetak hvor bøndene selv er medlemmer og eiere som tilbyr avløsere og sesongarbeidere til jordbruksdrifter. Et eksempel på et slikt foretak er Vestfold landbrukstjenester. For at disse selskapene skal kunne leie ut arbeidere må de være registrert som et bemanningsforetak. Dette er uavhengig av om de leier ut bare til egne eiere/medlemmer eller andre.
Mange sesongarbeidere ønsker å være så lenge som mulig i Norge, inntil 6 måneder, når de først har reist hit, men de færreste bønder har nok arbeid å tilby over lengre perioder. Bemanningsforetakene har tidligere kunne sikre at sesongarbeiderne får mulighet til å bistå forskjellig jordbruksbedrifter under hele oppholdet sitt i Norge utfra der det er behov til enhver tid. En fleksibilitet jordbruket er avhengig av. Det sikrer samtidig oversikt på arbeidsavtaler, oppdragsbekreftelser til hver enkelt arbeider og bonde, timelister og utlønning.
De nye reglene krever at det i søknaden på forhånd skal være en avtale med hver enkelt bonde for akkurat den perioden sesongarbeideren skal jobbe på gården. Dette er etter alle praktiske formål umulig å innfri siden det avhenger av hvordan vær, vekst, høsteforhold, bestillinger osv. endrer seg gjennom sesongen. Resultatet er at mange av de minste og mellomstore jordbruksbedriftene nå står i en situasjon hvor det ikke finnes noen realistisk mulighet til å få avlastning. Situasjonen er spesielt prekær i grønt, frukt og bærproduksjon.
Tidligere har mange sesongarbeidere kommet fra EØS-området, men som følge av svekket kronekurs og økt konkurransen om denne arbeidskraften er ikke Norge lenger et like attraktivt land å jobbe i for disse.