Skriftlig spørsmål fra Liv Kari Eskeland (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2429 (2023-2024)
Innlevert: 26.06.2024
Sendt: 27.06.2024
Besvart: 03.07.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Liv Kari Eskeland (H)

Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): Med utgangspunkt i Miljødirektoratets klimarapport, der flytting av trafikk fra energikrevende/forurensende befordringsmidler er vektlagt, hvorfor er ikke de åpenbart positive konsekvensene ved overgang fra flytrafikk til nullutslipps kjøretøy på vei med i klimaberegningen for prosjektet E39 Ådland – Svegatjørn, Hordfast?

Begrunnelse

I miljødirektoratets rapport er unngå-flytteprinsippet sterkt vektlagt: https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/april-2024/klimatiltak-i-norge-kunnskapsgrunnlag-2024/
I tillegg er det er nylig presentert en ny rapport om klimautslipp fra flytrafikk der det antydes at klimautslippene er opp mot 50 % høyere enn tidligere antatt. Det er derfor avgjørende at flytrafikk kan avlastes med bedre veier og jernbane der det er mulig.
Mellom Stavanger/Haugesund og Bergen finner vi en av Norges mest trafikkerte flystrekninger. En strekning med unormalt stor flytrafikk med tanke på avstanden som er maksimalt 200 km. Årsaken til dette er at det tar 4,5 time med buss/bil på dagens vei/ferjer. (jernbane er ikke aktuelt).
Med en utbygd E39 med Hordfast og Rogfast og bedre vei mellom, vil reisetiden på veien kunne reduseres til 2 timer. Dette vil etter internasjonal erfaring eliminere all flytrafikk på strekningen og klimautslippene bli kraftig redusert.
Statens vegvesen opplyser at denne potensielle reduksjonen i klimautslipp ikke er hensyntatt i klimaberegningene for prosjektet E39 Ådland- Svegatjørn. Dette gir et ufullstendig bilde av de positive konsekvensene ved å gå fra flytrafikk til veitrafikk med alternativ kollektivtransport på veien.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Prosjektet E39 Ådland-Svegatjørn ble analysert med offisiell metodikk og felles retningslinjer for beregninger til Nasjonal Transportplan som er brukt til å analysere prosjektene i prioriteringsoppdraget til Meld. St. 14 (2023-2024) Nasjonal transportplan 2025-2036.
Prosjektet E39 Ådland-Svegatjørn bidrar til å redusere reisetiden mellom Bergen og Stavanger med omtrent 60 minutter. Sammen med prosjektene E39 Svegatjørn-Rådal og E39 Rogfast bidrar prosjektet sterkt til målsetningen om en reisetid ned mot 2 timer mellom Bergen og Stavanger. Samtidig er det viktig å påpeke at metoden for å analysere prosjekter til Nasjonal transportplan ikke tar med seg virkninger av andre prosjekter på strekningen som ikke er igangsatt eller har fått bevilgning enda, deriblant E39 Heiane-Ådland, E39 Bokn-Bømlafjorden eller E39 Smiene-Harestad. Disse prosjektene er også viktige bidrag til å få den samlede reisetiden ned mot 2 timer mellom Bergen og Stavanger.
Når det gjelder flytrafikken på strekningen så er det mulig at flytrafikken Bergen-Stavanger kan bli flyttet over til bil og kollektivtransport (buss). Dette er likevel virkninger som er vanskelig å anslå, da flytilbudet på strekningen og langdistansebusser (Kystbussen og Vy) driver kommersielle ruter. Tilbudet henger derfor sammen med etterspørselen og er avhengig av hva markedet tilbyr. I de analysene som er gjort er det derfor ikke gjort endringer i rutetilbudet utover eksisterende tilbud, utenom rene forbedringer i kjøretid som følge av tidsbesparelser av ny veg.
Konsekvensene for flytrafikken på strekningen er beregnet til å være en liten nedgang med de forutsetninger som er gjort. Effekter på utslippene fra flytrafikken er ikke inkludert i resultatene fra den samfunnsøkonomiske analysen av prosjektet. Dette skyldes delvis at det er en effekt som ikke har vært fanget opp av eksisterende metodikk for slike analyser, og delvis at det som nevnt over er stor usikkerhet i hvor stor endring i passasjergrunnlag og rutetilbud som kan forventes som følge av at E39 Ådland-Svegatjørn blir bygget.