Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2428 (2023-2024)
Innlevert: 26.06.2024
Sendt: 27.06.2024
Besvart: 05.07.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Meiner utanriksministeren det er greitt at det skjer omfattande transport av russisk fisk i regi av eit norsk reiarlag, attpåtil i skip med russisk mannskap, stemmer at det at det aktuelle reiarlaget har blitt «..oppfordret til å ikke drive selvsanksjonering utover det myndighetene har bestemt» og vil utanriksministeren vurdere å skjerpe sanksjonsregelverket for å hindre at denne praksisen held fram?

Begrunnelse

Sist veke omtalte Fiskeribladet/Kysten Næringsliv og andre media eit norsk reiarlag som framleis eksporterer russisk fisk i stor skala. Skipa til det aktuelle norske reiarlaget, som attpåtil har russisk mannskap om bord, har vore i Murmansk heile 32 gonger sidan krigsutbrotet. Det bidrar til å halde oppe Russlands krigsøkonomi.

Til NRK 19. juni (jmf Russisk lasteskip ble nektet adgang i frykt for spionasje – her får de norsk hjelp – NRK Nordland) seier reiarlaget at deira verksemd er innanfor sanskjonsregelverket, og at dei «..har blitt oppfordret til å ikke drive selvsanksjonering utover det myndighetene har bestemt».

Med atterhald om at dette er korrekt, noko eg vonar statstråden kan oppklare, framstår det frå underteikna sin ståstad som merkverdig at regjeringa tilsynelatende verken vil oppmode reiarlag til å ta samfunnsansvar når gjeldande sanksjonsregelverk er mangelfullt, og heller ikkje ønskjer å skjerpe regelverket, til dømes ved å slutte å gi dispensasjonar til russiske kapteinar på norske skip.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Russlands ulovlege angrepskrig mot Ukraina påfører den ukrainske befolkninga store lidingar. Den har også store konsekvensar for europeisk tryggleik. Saman med allierte og partnarar arbeider derfor Noreg for sterk, effektiv, og langsiktig støtte til Ukrainas sjølvforsvarskamp.

Oppslutning om EUs sanksjonar er eit av verkemidla me har for å ramma den russiske krigsøkonomien. Noreg har slutta opp om alle EUs sanksjonspakkar, med enkelte mindre nasjonale tilpassingar.

Sanksjonane omfattar ulike forbod, under dette mot import, eksport, kjøp, sal eller transport, som er knytt til listeførte varer. Fisk er, til liks med dei fleste andre matvarer, ikkje ei listeført vare i samsvar med Noregs og EUs sanksjonar mot Russland. Dermed vil ikkje handel med fisk generelt vera forboden etter sanksjonsregelverket. Årsaka til at EUs sanksjonar generelt ikkje forbyr handel med fisk og andre matvarer, er å unngå prisaukar på mat, som særleg vil ramma fattige land.

Sanksjonane mot Russland blir stadig meir omfattande. Norske bedrifter må vera aktsame og gjera grundige undersøkingar av om verksemda deira blir ramma. Brot på sanksjonsreglane er straffbart.

Norske selskap og enkeltpersonar må følgja norsk lov og etterleva sanksjonane. Utover dette blir det opp til enkeltpersonar, bedrifter og andre verksemder å gjera eigne etiske vurderingar. Det riktige i eit samfunn som vårt er at den enkelte får ta sjølvstendige val om kva dei vil kjøpa og kven dei vil handla med.