Svar
Terje Aasland: Kraftproduksjonen i Sauda har en lang forhistorie, noe som for få år siden ble nøye gjennomgått av Høyesterett i forbindelse med tvist om hvem som var skattemessig eier av kraftverk (HR-2017-1231-A). Gjennomgangen i det følgende er i stor grad basert på Høyesteretts beskrivelse av historikken om kraftproduksjonen i Sauda
Aktieselskabet Saudefaldene, heretter kalt Saudefaldene, fikk i 1914 konsesjon til erverv og regulering av Storelvvassdraget i Sauda for kraftproduksjon. Selskapet eies i dag av Orkla Energi Sauda AS og SKL Produksjon AS. Konsesjonen ble opprinnelig gitt en varighet på 65 år. Det var satt vilkår om at fallrettigheter, dammer, reguleringsanlegg, eiendommer og kraftverk mv. skulle tilfalle staten "med full eiendomsrett og uten vederlag" i 1979, som var konsesjonstidens utløp.
Saudefaldene bygget i årene 1919-1930 de tre kraftverkene Sauda I - III med tilknyttede regulerings- og røranlegg i Saudavassdraget. Utbygging av et fall fra Slettedalen til Storlivann med den planlagte kraftstasjonen Sauda IV, gjenstod. Etter hvert ble det klart at selskapet ikke ville bygge ut Sauda IV så lenge bestemmelsen om hjemfall i 1979 stod ved lag.
For kraftforsyningen på Vestlandet var det likevel av stor viktighet at Sauda IV ble bygget. Det daværende Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, NVE, som den gang ivaretok statens interesser innenfor kraftsektoren, innledet derfor på 1960-tallet forhandlinger med Saudefaldene. Etter at saken hadde vært forelagt Stortinget, jf. St.prp. nr. 90 (1965-1966), ble løsningen at partene 22. juni 1966 inngikk avtale "om overdragelse og utleie av kraftanlegg". Samtlige av de anlegg og verdier som opprinnelig skulle hjemfalle til staten i 1979, det vil si Sauda I-III, hjemfalt etter avtalen straks. Samtidig leide staten anleggene tilbake til selskapet frem til 31. desember 2009. Saudefaldene påtok seg å finansiere og bygge ut Sauda IV innen fem år etter avtaleinngåelsen. Kraftverket skulle tilfalle staten vederlagsfritt samtidig med at leietiden for de øvrige anleggene løp ut i 2009. Sauda IV ble satt i drift i 1968.
Jeg vil videre peke på at avtalen fra 1966 om foregrepet hjemfall ble inngått mellom Saudefaldene og staten ved NVE. Senere ble Statkraft SF opprettet, og trådte inn i avtalen med Saudefaldene i 1992. Saudefaldene fikk konsesjon til fortsatt regulering av Saudavassdraget ved kongelig resolusjon 11. juli 1986 som følge av at reguleringsanleggene ble leid tilbake til Saudefaldene til 31. desember 2009.
I St.prp. nr. 104 (1990-1991) foreslo daværende regjering at avtalen om foregrepet hjemfall fra 1966 ble forlenget til og med 31. desember 2010. Stortinget sluttet seg til forslaget, se Innst. S. nr. 30 (1991-1992). Avtalen om foregrepet hjemfall ble ved særskilt avtale 29. oktober 1993 forlenget i tråd med dette.
På 1990-tallet inntraff flere endringer av betydning for energipolitikken. Avtalen om Saudefaldene inngikk i en rekke avtaler med industrien som skulle inngås på myndighetsbestemte vilkår. Det nærmere innholdet ble presentert i St.prp. nr. 52 (1998-1999) Om Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler. Her ble nye leieavtaler omtalt i proposisjonen punkt 2.3. I den sammenheng heter det:
«Det forutsettes at Statkraft står som eier av anleggene som inngår i den nye leieavtalen. Kraftanleggene Sauda IV og Tysso II er tilleggsutbygginger som industrien selv eier. Ordinært tidspunkt for når disse kraftanleggene skal tilfalle Statkraft, er henholdsvis 31.12.2009 og 31.12.2006. …»
Forslaget gikk ut på at Saudefaldene tilbys leieavtale for Saudavassdraget fra 1. januar 2010. Leieavtalen ville det første året kun omfatte Sauda IV, da dette kraftverket tilfalt Statkraft 31. desember 2009. Fra 1. januar 2011 omfattet leieavtalen også Sauda I-III.
På grunnlag av Stortingets behandling av St.prp. nr. 52 (1998-1999) søkte Saudefaldene og Sunnhordland Kraftlag AS 29. februar 2000 om konsesjon for videre utbygging av de vassdragene som Saudefaldene (gjennom Elkem) var tilbudt å leie frem til 31. desember 2030. Parallelt forhandlet Statkraft og Saudefaldene om en ny leieavtale for Saudavassdraget, som ble inngått 19. september 2000 og trådte i kraft 1. januar 2001.
Avtalen forutsatte at Saudefaldene fikk de nødvendige konsesjoner og offentlige tillatelser, som ble meddelt ved kongelig resolusjon 1. august 2003. Stortinget gav samtykke til konsesjonen på grunnlag av forslaget i St.prp. nr. 55 (2002-2003).
Leieavtalen bestemmer at Statkraft leier ut Sauda I-IV med tilhørende anlegg, eiendommer og rettigheter etter hvert som Saudefaldenes rettigheter etter den forlengede avtalen om foregrepet hjemfall løper ut. Det vil si fra 1. januar 2010 for Sauda IV, og fra 1. januar 2011 for Sauda I, II og III. Avtalen bestemmer også at Saudefaldene fra og med 1. januar 2001 skal ha førsteretten til å foreta nyutbygginger i de leide vassdragene, slik Saudefaldene og Sunnhordland Kraftlag hadde søkt konsesjon om i fellesskap.
Som det vil fremgå av denne gjennomgangen, er sakene i Røldal-Suldal og i Sauda vidt forskjellige. Det vil ikke skje noe hjemfall «i tråd med loven om hjemfall» i Sauda, siden Statkraft allerede eier alle fallrettigheter, kraftverk og reguleringsanlegg som tidligere har tilfalt Statkraft, som igjen er leid ut til Saudefaldene. Nyutbyggingene som det ble gitt konsesjon til i 2003 vil tilfalle Statkraft som utleier ved utløpet av leietiden 31. desember 2030, og altså ikke hjemfalle til staten.
Til forskjell fra RSK-saken foreligger det heller ingen konsesjonsvilkår om hjemfall for fallrettigheter eller reguleringsanlegg i Saudavassdraget som det kan søkes om omgjøring av. Det fremgår av konsesjonen gitt ved kgl. res. 1. august 2003 at konsesjonen er gitt for 60 år, men begrenset til den tid leieforholdet mellom AS Saudefaldene og Statkraft SF varer.
De konsesjonsmessige og eiermessige spørsmålene som gjøre seg gjeldende knyttet til kraftproduksjonen i Sauda vil måtte vurderes ut fra de relevante forholdene som gjelder for kraftverkene der.