Skriftlig spørsmål fra Turid Kristensen (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2405 (2023-2024)
Innlevert: 24.06.2024
Sendt: 24.06.2024
Besvart: 08.07.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Turid Kristensen (H)

Spørsmål

Turid Kristensen (H): Har statsråden sørget for å få utarbeidet overgangsregler for endringene i kontantstøtteordningen som ble vedtatt i Stortinget 19. mars i år, ev. hvis ikke – vil statsråden sørge for at overgangsreglene som det er lagt til rette for vil komme på plass slik at familier som var inne i ordningen før ikrafttredelsesdatoen ikke blir omfattet av endringen?

Begrunnelse

Da Stortinget debatterte regjeringens forslag til endringer i kontantstøtteloven tidligere i år var både Høyre og flere andre partier opptatt av at kutt i stønadsperioden ikke måtte gjelde de som allerede var inne i ordningen og hadde innrettet seg etter reglene som gjaldt da de fikk innvilget støtten. Mange tilbakemeldinger i høringsrunden pekte på at foreldre som hadde fått innvilget kontantstøtte ville få store utfordringer dersom kontantstøtteperioden brått skulle kuttes med fire måneder. Foreldre viste blant annet til at de hadde fått permisjon fra jobben, vikar var ansatt og de ville stå uten både vanlig lønn og kontantstøtte dersom dette skulle få virkning også for dem.
Regjeringen og statsråden har vist til at dette burde være kjent for familiene fordi Hurdalsplattformen inneholder et punkt om at regjeringen ønsker å avvikle kontantstøtten for barn mellom 12 og 18 måneder og viste også til at regjeringen omtalte den planlagte endringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Å forlange at en vanlig familie som søker og mottar kontantstøtte skal være vite og huske hva som står i disse dokumentene, og ikke minst ta høyde for at disse endringene også kan komme til å omfatte de som allerede er inne i kontantstøtteperioden, er rett og slett for mye forlangt.
Arbeids- og velferdsdirektoratet ga uttrykk for skepsis til at lovendringen ble foreslått med virkning i løpende saker uten overgangsregler. Et varsel på nettsidene til NAV om mulige endringer, uvisst fra når, kan heller ikke sies å skape nødvendig forutsigbarhet for barnefamiliene. Høyre og Fremskrittspartiet fremmet derfor et forslag om at endringene bare skulle gjelde for tilfeller der stønadsperioden begynner å løpe etter ikrafttredelsesdatoen, men dette fikk dessverre ikke flertall. I innstillingen i saken uttalte regjeringspartiene og SV at de forutsatte at departementet ville følge opp med overgangsregler dersom det ble nødvendig. Dette ble også gjentatt fra SV under debatten på Stortinget.
Det fremstår helt åpenbart som nødvendig med overgangsregler, noe også saken om familien fra Follebu som stod frem på TV2.no viser. Det haster med å få en avklaring før endringene trer i kraft. Dersom statsråden ikke har fått på plass de nødvendige overgangsreglene, så må dette komme plass nå.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Eg viser til forslag til endring av kontantstøttelova som blei lagt fram for Stortinget januar 2024 (Prop 43 L (2023-2024), Innst.237 L (2023-2024), Lovvedtak 49 (2023-2024)). I samband med at saka vart lagt fram for Stortinget har Arbeids- og velferdsetaten (NAV) informert foreldre på følgjande måte våren 2024:

• Den 29. januar 2024 la Nav ut informasjon om forslaget til endringar på Facebook-sida «Nav Foreldrepenger».
• Frå 1. februar 2024 låg informasjon om forslag til endringar på inngangssida til søknadar om kontantstøtte på nav.no. Dette skal ha medført at alle som søkte om kontantstøtte frå 1. februar blei opplyst om forslag til lovendring i søknadsprosessen.
• Den 16. februar 2024 fekk brukarane som var inne i kontantstøtteordninga eit informasjonsbrev om forslaget til lovendring.
• Frå 16. februar 2024 har Nav gitt informasjon om forslag til endringar til personar som fekk vedtak om kontantstøtte.
• Den 9. april 2024 publiserte Nav ny informasjon om kontantstøtte som mellom anna omtaler lovendringa på Facebook-sida «Nav Foreldrepenger».

Eg meiner informasjonen om lovendring i hovudsak har vore tilstrekkeleg, og at det har vore mogleg for foreldre å tilpasse seg endringa. I den samanheng vurderte eg det ikkje som naudsynt med overgangsreglar.
Eg er no gjort merksam på at ein del av dei som søkte om kontantstøtte før 1. februar i år, først fekk vedtak frå Nav med informasjon om forslaget til lovendring 1. mars eller seinare, og at dei ikkje fekk direkte informasjon frå Nav utover dette. Det kan derfor vere ei gruppe foreldre som ikkje har fått med seg korleis lovendringa i kontantstøtte kunne påverke dei før fristen for hovudopptaket til barnehage, som er 1. mars. Eg ser no at dette kan ha sett foreldre i ein vanskeleg situasjon.
Eg ser derfor behov for at denne gruppa foreldre får ei overgangsordning som gjer at dei kan få kontantstøtte så lenge dei ikkje har barnehageplass. Eg vil difor få på plass ei etterbetalingsordning for dei som søkte om kontantstøtte før 1. februar i år og fekk vedtak etter 1. mars, og slik ikkje har vore direkte informert om endringa.
Eg må kome nærmare tilbake til innrettinga av ei etterbetalingsordning. Ei slik ordning har budsjettmessige konsekvensar og eg vil fremje innspel om saka til nysalderinga, og eventuelle etterbetalingar vil først kunne skje i desember 2024.
Ei etterbetalingsordning må avgrensast til dei som søkte kontantstøtte før 1.februar, men som ikkje fekk svar før etter 1.mars og som ikkje har barn i barnehage. Opplysingar frå AVdir viser at ein del av dei som kan vere påverka er EØS-borgarar som ikkje bur i Noreg, og som uansett ikkje vil ha hatt behov for å innrette seg endringa ved å søke om barnehageplass.