Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2399 (2023-2024)
Innlevert: 24.06.2024
Sendt: 24.06.2024
Besvart: 01.07.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): På hvilken måte vil regjeringen kompensere berørte aktører for bortfall av inntekter som følge av Miljødirektoratets vedtak om umiddelbar stans i laksefisket i 33 elver fra 23. juni?

Begrunnelse

På sen ettermiddag fredag 21. juni i år besluttet Miljødirektoratet å stenge laksefisket i deler av landet på svært kort varsel og på ubestemt tid. Beslutningen ble fastsatt uten høring og etter hva jeg har informasjon om også uten dialog med berørte parter.
Jeg stiller ikke spørsmål med den faglige vurderingen til Miljødirektoratet eller hjemmel for å fatte vedtaket, men med tidsaspekt, mangel på dialog og mangel på oppfølging av berørte aktører.
For alle praktiske formål ble laksefisket stengt med nærmest umiddelbar virkning, uten forutgående dialog og med mulig store økonomiske konsekvenser for grunneiere, reiselivsnæring og øvrig lokalt næringsliv. Dette vil ramme mange langs hele kysten fra Agder til Trøndelag.
I tillegg har staten gjennom Statskog satt en form for standard der alle som har kjøpt fiskekort i elvene Statskog forvalter vil få refundert kortkjøpet.
Det er ikke tilstrekkelig når Miljødirektoratet i pressemeldingen om stenging 21.6. skriver at:

«I etterkant av erfaringene fra sommerens laksesesong vil vi tilrettelegge for dialog om rutinene for tiltak i laksesesongen med berørte parter».

Miljødirektoratets vedtak medfører åpenbart store inntektsbortfall og stor usikkerhet for berørte aktører. Det framstår videre som svært usikkert om noen av de berørte elvene vil bli åpnet igjen, og det skaper også usikkerhet for andre elve-eiere som foreløpig ikke er berørt. Ved denne type statlige vedtak som i realiteten medfører næringsforbud er det tidligere etablert økonomiske kompensasjonsordninger. Vi har bl.a. ferske eksempler fra Covid19-perioden, forbud om pelsdyroppdrett, eller støtte til ulike kommuner som er berørt av endringer i næringsstruktur som følge av politiske vedtak, bl.a. knyttet til lokalisering av forsvarsaktivitet.
På hvilken måte og i hvilken grad vil statsråden ta initiativ til å etablere kompensasjonsordninger for berørte aktører av Miljødirektoratets vedtak, dersom det viser seg at stenging av laksefiske i de berørte elvene blir langvarig. Og hvilke initiativ vil statsråden ta for å iverksette umiddelbar dialog med berørte aktører, heller enn å vente til etter årets laksesesong er over slik Miljødirektoratet planlegger.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Utgangspunktet for fisket etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag er at fisket ikke er tillatt, med mindre slikt fiske er åpnet gjennom forskrift. Naturmangfoldloven setter et tydelig krav om at høsting av anadrome laksefisk bare kan tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd.
Antallet villaks som kom tilbake fra havet for å gyte (innsiget) var i 2023 det nest laveste som noen gang er registrert, så vidt slått av det rekordsvake året i 2021. Dette føyer seg inn i en stadig nedadgående trend, og innsiget i 2024 ser foreløpig langt dårligere ut enn alle tidligere sesonger. I flere vassdrag vil innsiget trolig bli så lavt at laksebestandene ikke vil produsere noe høstingsverdig overskudd.
Med bakgrunn i dette besluttet Miljødirektoratet å stenge laksefisket i 33 elver og i sjøen fra svenskegrensen i sør til og med Trøndelag. Fisket ble stanset gjennom forskrift om stans i fisket etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjøområder i 2024. I forkant av beslutningen hadde Miljødirektoratet dialog med flere av de lokale elveeierlagene. Forskriften er vedtatt med hjemmel i lakse- og innlandsfiskeloven § 11 andre ledd og ble vedtatt uten forutgående høring. Det er riktig som representanten skriver at forskrifter i utgangspunktet skal sendes på høring før de blir vedtatt. Forhåndsvarsling kan imidlertid unnlates der det ikke vil være praktisk gjennomførbart. Det fremkommer av lovens forarbeider (Ot.prp.nr.29 (1991-1992)) at § 11 annet ledd gir departementet adgang til å stoppe eller forlenge et fiske med øyeblikkelig virkning. Departementets myndighet er ment som en «katastrofebestemmelse» som kun skal gjelde ut sesongen for ett eller flere vassdrag. Da bestemmelsen bare skal brukes i akutte situasjoner, presiserer forarbeidene at det som regel vil være aktuelt å fatte vedtak (midlertidig forskrift) uten høring, jf. forvaltningsloven § 37.
Jeg har stor forståelse for at det er frustrerende at slike endringer kommer når fiskesesongen er godt i gang, og at det fører til usikkerhet og økonomiske konsekvenser lokalt. Samtidig må vi anerkjenne at lokale næringsaktører her baserer seg på en naturressurs som svinger fra år til år og som i lengre tid har vært en del av en nedadgående trend. Villaksen er som kjent rødlistet. De faktorene som har størst negativ innvirkning på villaksen er klimaendringer og påvirkning fra akvakultur. I og med at klimaendringene er en viktig årsak for stengingen mener jeg dette også vil sette en svært krevende presedens for fremtidige saker.
Det vil ta lang tid å snu denne negative utviklingen, og vi må ta innover oss at vi kan stå foran flere år med usikre estimater og svingende lakseinnsig. Miljødirektoratet har varslet at rutinene for vurderinger av lakseinnsig og eventuelle tiltak i elv og sjø underveis i sesongen må revideres og tilpasses en ny virkelighet med lav sjøoverlevelse og store, vedvarende menneskeskapte påvirkninger.
Det eksisterer per i dag ingen kompensasjonsordninger for bortfall av inntekter grunnet reguleringer av fisket, og regjeringen planlegger heller ikke å innføre en slik kompensasjonsordning. Miljødirektoratet har ikke praktisert kompensasjon ved tidligere reguleringer eller stans i fisket. Det lokale forvaltningsorganet Tanavassdragets fiskeforvaltning har fått utbetalt midler fordi organets finansiering gjennom salg av fiskekort bortfalt som følge av stans i fisket. Dette er altså en særordning som går til å dekke administrative kostnader for et organ som utøver offentlig myndighet, og ikke kompensasjon for bortfall av næringsgrunnlag i seg selv.