Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2394 (2023-2024)
Innlevert: 23.06.2024
Sendt: 24.06.2024
Besvart: 02.07.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Kven har eigedoms- og bruksrett til marine naturområder djupare enn minus to meter ved planlegging og gjennomføring av store inngrep i kystsona, og korleis vil Regjeringa sørge for å styre tilrettelegginga av infrastruktur til havvindsatinga utan store tap av verdfull kyst- og marin natur som ålegrasenger og tareskog, samt gyte og oppvektstområder for truga marine arter som til dømes kysttorsk?

Begrunnelse

I Florø i Kinn kommune, og fleire andre kystkommuner planleggast det omfattande nedbygging av kystnatur, inkludert marine naturområder. Dette mllom anna for å legge til rette for montering av 300 meter høge, flytande havvindturbinar.
Planlegginga inngår som del av eit bilete der fleire kystkommunar konkurrerer om å sikre seg aktivitet i samband med montering av havvindturbinar.
Konsekvensane av desse planane er at betydelege areal verdfull kyst- og marin natur, særleg på Sør- og Vestlandet allereie er, eller planleggast nedbygd.
Det er ikkje kjendt at det foreligg nokon heilskapleg nasjonal plan for korleis Regjeringa ønsker å handtere tilrettelegging av infrastruktur gjeldande si eiga havvindsatsing.
Det er heller ikkje kjend at det foreligg noko form for samla konsekvensutgreiing av det samla planlagte naturtapet på land og i sjø.
Eigedoms- og bruksrettane til marine naturområder djupare enn minus to meter synast også å vere uavklart. Det same gjeld bruksrettane til fjordbasseng langs kysten gjeldande permanente oppankringslokalitetar/lagringsområder av 300 meter høge, flytande havvindturbinar.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Plan- og bygningslova gjeld både for land, vassdrag og i sjøen ut til éin nautisk mil utanfor grunnlinja. Område for klargjering av turbinar for havvind innanfor desse områda skal avklarast etter plan- og bygningslova. Ved planlegging av industriområde på land og i sjø bør det takast omsyn til naturmangfald, og verknader av planane skal dokumenterast. Dette gjeld òg for marine naturtypar som ålegras, tare og blautbotn samt viktige gyteområde.
Kommunane bør utarbeide eit arealrekneskap som gir oversikt over eksisterande og planlagd arealbruk. Kommunal- og distriktsdepartementet har laga rettleiing om korleis kommunane kan gjere dette. Mange kommunar og fylkeskommunar er allereie i gang med å utvikle areal- og naturrekneskap og bruker dette når dei reviderer kommuneplanane sine. Kunnskapen om natur vil òg bli betre når vi får på plass naturrekneskap for Noreg, som også vil gjelde kyst- og havområda.
Opning av område for havvind skjer etter reglane i havenergilova. Havenergilova gjeld på norsk sjøterritorium utanfor grunnlinjene og på kontinentalsokkelen. Før eit område kan opnast for havvind, skal det gjennomførast konsekvensutgreiingar som skal inkludere vurderingar av miljømessige og samfunnsmessige verknader av havvindproduksjon. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i gong med ei strategisk konsekvensutgreiing for 20 moglege havvindområder. Utgreiinga skal innehalde ei overordna vurdering av hamner og eigna areal på land som kan brukast for å etablere havvind i dei identifiserte områda, og om det er særlege utfordringar knytt til nokon av disse. Før eit havvindanlegg kan få konsesjon og byggjast ut skal det også gjennomførast ei prosjektspesifikk konsekvensutgreiing, som mellom anna skal gjere greie for konsekvensane av lokaliseringa for miljøet, og for arealbruken både i bygge- og driftsfasen, jamfør havenergilovforskrifta § 6.
Kommunens rett og plikt til å planlegge arealbruken innanfor lovens verkeområde gjeld uavhengig av privat eigedomsrett eller bruksrett. Spørsmålet om utstrekninga av privat eigedomsrett og bruksrett i sjøen er såleis ikkje avgjerande for om og korleis det offentlege skal planlegge for framtidig arealbruk.