Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2392 (2023-2024)
Innlevert: 23.06.2024
Sendt: 24.06.2024
Besvart: 01.07.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Øygarden kommune har selv vedtatt en kommuneplan der et forvaltningsskjønn er ment å være en del av måten bestemmelsen skal praktiseres på.
Hvorfor skal ikke da kommunen selv kunne utøve det forvaltningsskjønnet som bestemmelsen legger opp til?

Begrunnelse

Det vises til svar fra statsråd Sande av 23. mai 2024.
 
I svaret fremgår det som følger:
 
«Dette tiltaket er i strid med plan- og bygningslova fordi gjeldande arealplan ikke tillet utleggjing av flytebrygger, eller andre tiltak, som er i konflikt med omsynet til natur, friluftsliv, ferdsel eller fiske i sjøareala. I arealdelen til kommuneplanen har Øygarden kommune gjort ei konkret vurdering av at det er forbode med flytebryggjer i det aktuelle området»
 
På dette grunnlag konkluderer statsråden med at forvaltningslovens § 34, om å vektlegge kommunalt selvstyre der statlig organ er klagesaksmyndighet – ikke kommer til anvendelse.
 
Statsrådens svar er imidlertid basert på uriktige premisser.
 
Øygarden kommune sin kommuneplan er utformet slik at tiltak kan tillates dersom de ikke anses å være i konflikt med hensynet til natur, friluftsliv, ferdsel eller fiske i sjøareala. Da må selvsagt kommunen som plan og bygningsmyndighet gjøre en vurdering av hvilke tiltak som anses å være i konflikt med disse hensyn – og hvilke tiltak som ikke anses å være i konflikt med dem. Når kommunen gjør en slik vurdering – så utøves et forvaltningsskjønn. I denne saken utøvet kommunen et slikt skjønn – og kom til at tiltaket ikke var i strid med de nevnte hensyn. Tiltaket var da ikke i strid med kommuneplanbestemmelsen – og tiltaket kunne innvilges.
 
Den forståelsen av kommuneplanens innhold som departementet legger til grunn er uriktig – og kommunen er uenig. Når departementet hevder å kjenne innholdet i Øygarden kommune sin kommuneplan bedre enn Øygarden kommune selv, så gir det grunn til å spørre om hvilken respekt departementet har for kommunene og kommunalt selvstyre?
 
Og bestrider departementet at vurderingen av om noe kommer i konflikt med de omtalte hensyn, eller ikke kommer i slikt konflikt, innebærer en utøvelse av forvaltningsskjønn?
 
Kommunen selv har vedtatt en kommuneplan der et slikt forvaltningsskjønn er ment å være en del av måten bestemmelsen skal praktiseres på. Hvorfor skal ikke da kommunen kunne utøve det forvaltningsskjønnet som bestemmelsen legger opp til?  

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Det lokale sjølvstyret er ein viktig del av det norske demokratiet. Regjeringa er oppteken av lokaldemokratiet og lokalt handlingsrom for kommunane. Som lokal planmyndigheit har kommunane ein stor grad av fridom til å bestemme arealpolitikken og kva innhald arealplanar skal ha. Departementet støttar kommunane sitt arbeid med arealplanleggjinga mellom anna gjennom rettleiing om plansystemet i plan- og bygningslova.

Etter at arealplanen er vedteken er den juridisk bindande. Planføresegnene er juridiske rammer laga av kommunen. Sjølv om kommunen har vedteke skjønnsmessige ord og omgrep, betyr ikkje det at det er opp til kommunen å vurdere innhaldet i føresegnene. Vurderinga av kva innhald ei planføresegn har er lovbunde, og dermed ikkje fritt skjønn. Omsynet til det kommunale sjølvstyret gjeld derfor når kommunen skal vedta ein plan, ikkje når det nærare innhaldet i den vedtekne planen skal fastleggjast.

Kommunen har eit stort handlingsrom ved utarbeiding av arealplanar. Det er viktig for demokratiet at arealdisponeringa handterast i planprosessar, og ikkje ved handsaming av enkeltsaker. Bakgrunnen for dette er mellom anna at arealplanar skal sikre openheit, medverknad for innbyggjarar og aktørar, og ei føreseieleg handsaming av enkeltsaker.