Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Vet statsråden antall feil og mangler samt hvor mange som rettes pr. måned i Helseplattformen, hva som dermed er anslått tid før systemet vil være "feilfritt", og vil statsråden følge opp at Helse Midt måler brukervennlighet i Helseplattformen systematisk fremover?

Begrunnelse

Innføringen av Helseplattformen har hatt og har fortsatt store konsekvenser for driften av sykehusene i Helse Midt. Riksrevisjonen påviste i sin rapport Dokument 3:6 (2023−2024) / Offentliggjort 21.11.2023 "Utnyttelse av IT-systemer på sykehus" store problemer med brukeropplevelsen ved elektronisk pasientjournal. Mye klikk, detaljer som ikke funker eller er tungvinte, feil og mangler er tidstyver i hverdagen. I rapporten fra Riksrevisjonen står det:

"Et flertall leger opplevde at «det krevde irriterende mange klikk» sist de skulle forordne et legemiddel: 81 prosent av Helseplattform-brukerne (leger), 66 prosent av Meona-brukerne og 53 prosent av MetaVision-brukerne oppga dette".

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan fokuserer regjeringen på at digitalisering skal frigjøre tid, men Riksrevisjonen påviste store utfordringer. Helsetjenesten har ikke ressurser til å la helsepersonell kaste bort tid på dårlige it-verktøy, eller at ansatte bruker stadig mer tid på journalarbeid fremfor pasientbehandling.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg har innhentet oversikt over antall henvendelser om feil og mangler fra Helse Midt-Norge RHF. Helse Midt-Norge RHF opplyser at Helseplattformen har mottatt ca. 400 henvendelser i uken fra St. Olavs hospital HF siden jul. Ved oppstart av innføringen ved Helse Møre og Romsdal HF økte dette tallet til 1600, og så har det nå i løpet av 6 uker gått ned til totalt 800 henvendelser for begge sykehusene. Helse Midt-Norge RHF informerer videre om at disse tallene er sammenlignbare med antall henvendelser knyttet til andre IKT-systemer i regionen.
Helse Midt-Norge RHF opplyser videre at de sammen med Helseplattformen, helseforetakene og kommunene gjør en felles innsats for å forbedre brukervennligheten i Helseplattformen. De oppgir at antall saker som meldes inn er en indikasjon på brukervennligheten og at de følger aktivitetsutviklingen. I tillegg settes brukerundersøkelser i system og de har startet med å se på hvordan man kan følge med på hvor mye tid som benyttes til de enkelte funksjoner i løsningen.
Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt utviklingen i oppfølgingsmøter med Helse Midt-Norge RHF: Det ble avholdt foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF i oktober 2023, hvor det ble stilt krav om at de samlede ressursene hos de ulike aktørene benyttes samordnet og effektivt for å få Helseplattformen til å fungere bedre. Videre er departementet også orientert om funn fra revisjoner og fra tilsynsapparatet. Riksrevisjonen og Trondheim kommune gjennomfører i år en forvaltningsrevisjon av Helseplattformen. Denne er ennå ikke ferdigstilt, men departementet vil vurdere det som kommer frem i den rapporten også. Utviklingen i Helseplattformen blir som angitt fulgt opp i oppfølgingsmøter med Helse Midt-Norge RHF.
Innføring av nye systemer er krevende, tar tid og vil alltid avdekke områder som må forbedres. Ingen kan angi når et system er «feilfritt», men feil skal oppdages, rettes og det skal læres av feil. Valg av journalløsning og ivaretakelse av brukervennlighet ligger, i tråd med gjeldende beslutnings- og ansvarsstrukturer, til Helse Midt-Norge RHF, helseforetakene i regionen og kommunene. Det er disse som er nærmest til å vurdere forsvarligheten og brukervennlighet, avgjøre hvilke feil og mangler som skal løses først og prioriteres ressursmessig. Jeg legger til grunn at aktørene følger opp og ivaretar dette ansvaret.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar