Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2364 (2023-2024)
Innlevert: 21.06.2024
Sendt: 21.06.2024
Besvart: 27.06.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Vil statsråden endre forskriften slik at grensen for påvirkning av THC ikke settes så lavt at restkonsentrasjoner fra tidligere inntak rammes, selv om disse ikke påvirker kjøreferdighetene?

Begrunnelse

I hr-2023-2307-a oppsummerer Høyesterett regelverket slik

«forskrift ble vedtatt i 2012 – forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m. I vedlegg I til forskriften er det oppgitt grenseverdier for ulike stoffer, både straffbarhetsgrense svarende til 0,2 promille alkohol, straffutmålingsgrense svarende til 0,5 promille alkohol og straffutmålingsgrense svarende til 1,2 promille alkohol. For THC er straffbarhetsgrensa satt til 0,004 mikromol per liter blod.»

Om hvordan THC i blodet påvirker kjøreevnen skriver Høyesterett:

«Ifølge de sakkyndige viser studier at kjøreevnen kan være svekket i inntil fem timer etter røyking/inhalering og i inntil åtte timer etter spising av cannabisprodukter.»

Departementet med hjemmel i vegtrafikkloven § 22 har fullmakt til å angi den konkrete THC-grensen i forskrift. Når arbeidsgruppens forslag som ledet frem til forskriften i 2012 var på høring kom Statens legemiddelverk med motforestillinger knyttet til at slike lave grenser som arbeidsgruppa gikk inn for, ville kunne ramme restkonsentrasjoner fra inntak flere dager tilbake i tid som ikke lenger vil gi påvirkning.
Dagens system medfører at folk fratas førerkort, gis bøter og fengsel – ikke fordi de har vært ruspåvirket når de kjørte, men fordi det er teknisk mulig å påvise at de har ruset seg tilbake i tid. NRK skrev om en mann i 20 årene har fått bot på 30 000 kroner for å ha brukt cannabis en uke før han kjørte bil.
Dersom man fører motorvogn når man er påvirket og utsetter seg selv og andre for risiko så skal man straffes for det. Problemet med dagens grense er at den ikke tar utgangspunkt i faktisk nedsatt kjøreevne og står i sterk kontrast med andre lands regulering.
Advokat og fagansvarlig i Foreningen Tryggere Ruspolitikk Dagfinn Paust har sagt til NRK at hundrevis av sjåfører kan være dømt for kjøring i cannabisrus selv om de ikke har vært ruspåvirket i lovens forstand.
I Canada ber staten deg vente med å kjøre minst 6 timer etter inntak, og en politibetjent kan gå på jobb 24 timer etter bruk av cannabis. I Norge har vi satt grensene så lavt at vi er villig til å straffe mennesker som ikke utgjør en fare for trafikken. Det er behov for å oppdatere forskriften slik at den er mer i samsvar med hvordan kjøreevne faktisk påvirkes.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Ruspåvirket kjøring er et alvorlig trafikksikkerhetsproblem, og en medvirkende årsak til mange av de dødsulykkene vi har på norske veier. I 2001 ble den lovlige promillegrensen senket fra 0,5 til 0,2 promille. Grensen gjelder etter fast praksis uten vurdering av førerens toleranseutvikling for alkohol eller om føreren er påvirket slik at førerferdighetene svekkes.
I 2012 ble det innført en rekke endringer i vegtrafikkloven relatert til ruspåvirket kjøring, med formål å forbedre trafikksikkerheten og å harmonisere forbudet mot å kjøre i ruspåvirket tilstand – uavhengig av om rusen skyldes alkohol eller andre rusmidler. Samferdselsdepartementet fastsatte fra samme tidspunkt en forskrift om faste grenser for andre rusmidler enn alkohol i trafikken, (FOR-01-20-2012-85).
I denne forskriften er det innført faste lave straffbarhetsgrenser (tilsvarende 0,2 promille) for 28 ulike narkotiske stoffer og legemidler. For THC (virkestoffet i cannabis) er straffbarhetsgrensen satt til 0,004 mikromol per liter blod. Det er videre innført straffeutmålingsgrenser for 22 av disse 28 stoffene. Straffeutmålingsgrensene svarende til 0,5 og 1,2 promille benyttes for å fastsette hvilken straff som skal idømmes.
Reglene gjelder ikke i tilfeller der de faste grensene er overtrådt som følge av inntak av legemidler forskrevet av lege eller tannlege. For å komme inn under dette unntaket må tiltalte legge frem dokumentasjon på det forskrevne legemidlet, som angir aktuell dosering og er dekkende for gjerningstidspunktet.
I likhet med representanten viser jeg til at Høyesterett har nylig avsagt en dom om dette regelverket (HR-2023-2307-A). Saken gjaldt en kvinne som hadde THC i blodet i slike konsentrasjoner at hun ble dømt for ruskjøring etter vegtrafikkloven og forskrift om faste grenser. Spørsmålet for Høyesterett var om den forskriftsbestemte grensen for konsentrasjon av THC var gyldig, noe Høyesterett konkluderte med at den var.
I begrunnelsen for spørsmålet hevdes det at dagens straffbarhetsgrense for THC på 0,004 mikromol per liter blod (tilsvarende 0,2 promille) står i sterk kontrast til andre lands regulering. Dette er ikke korrekt, straffbarhetsgrensen for THC i Norge er sammenlignbar med de åtte andre europeiske landene som også har slike grenser, samt Canada og New Zealand. Disse landene har imidlertid straffbarhetsgrenser for alkohol som jevnt over er høyere enn 0,2 promille.
Jeg ser ikke grunn til å endre den fastsatte grensen for THC i forskrift om faste grenser.