Skriftlig spørsmål fra Turid Kristensen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2359 (2023-2024)
Innlevert: 20.06.2024
Sendt: 21.06.2024
Besvart: 28.06.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Turid Kristensen (H)

Spørsmål

Turid Kristensen (H): Kan statsråden gjøre rede for arbeidet som er igangsatt og planlagt for å legge til rette for en god overgang til kunstgress uten gummigranulat, og for om det foreligger eller planlegges retningslinjer som fotballag, kommuner og fylker kan støtte seg på i denne overgangsperioden – f.eks. for valg av innfyllsmateriale og vurdering av søknader om tilskudd til anlegg uten plastholdig fyll?

Begrunnelse

Utfordringene med bruk av gummigranulat i kunstgressbaner har vært diskutert lenge, og tiltak for å avbøte miljøutfordringene gummigranulat kan medføre ble innført allerede under Solbergregjeringen. REACH-komiteens og EUs omsetningsforbud mot gummigranulat som fyll i kunstgressbaner fra oktober 2031 aktualiserte denne problemstillingen ytterligere, og selv om det er lagt opp til en overgangsperiode på åtte år så er står både fotballklubber, kommuner og fylker overfor en rekke utfordringer i denne perioden. Det har vært fremmet forslag på Stortinget om å få på plass en helhetlig handlingsplan for hvordan en slik omstilling skal gjennomføres. En slik plan ville ha vært til god støtte for fotballklubbene og kommuner og fylker som skal vurdere hvordan nye fotballbaner kan realiseres, og om baner som har behov for utskiftning av gressmatte skal fortsette med gummigranulat som innfyll eller gå over til mer miljøvennlige og bærekraftige løsninger. Det ble dessverre ikke flertall for forslaget om å få på plass en slik handlingsplan, men det er positivt at regjeringen har bevilget penger for å støtte Norges fotballforbunds arbeid på feltet.
Det råder likevel stor usikkerhet om hvordan fotballklubbene bør innrette seg i denne overgangsperioden, og det vil være nyttig med en redegjørelse for hvilket arbeid som er igangsatt og planlagt for å få kartlagt behov, vurdert alternative løsninger og utarbeidet anbefalinger til aktører som trenger støtte til å fatte avgjørelser. Flere klubber ønsker allerede nå å gå over til mer miljøvennlige og bærekraftige løsninger, men mangler både informasjon og trygghet for å fatte en slik beslutning. Det er kjent at en del alternative innfyll ikke fungerer godt i vårt klima, mens andre viser langt bedre resultater. Det er derfor et ønske om at departementet, i samarbeid med Norges fotballforbund, så raskt som mulig kan bidra med anbefalinger om de beste alternativene og hvordan klubbene bør gå frem. Det er også vanskelig å foreta et valg når det er forskjell på hva som godkjennes for høyere tilskudd til anlegg uten plastholdig fyll avhengig av hvilket fylke banen ligger i. Det etterlyses en sertifiseringsordning eller lignende som kan tydeliggjøre dette og sikre større forutsigbarhet for klubber i alle deler av landet.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Gjennom tilskudd fra spillemidlene yter vi høyere tilskudd til de baneeiere som ønsker å bygge og rehabilitere kunstgressbaner uten plastholdig ifyll. Dette gjør vi nettopp for å stimulere til økt satsning på baner med miljøvennlig ifyll.
Følgende representantforslag ble enstemmig vedtatt av Stortinget 21. november 2023: Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for omstilling fra bruk av gummigranulat i Norge, som sikrer vår oppnåelse av det vedtatte omsetningsforbudet mot gummigranulat fra REACH-forordningen i EU fra oktober 2031.
Regjeringen tar sikte på å legge frem en slik handlingsplanen i løpet av 2024.
Jeg vil likevel understreke at berørte aktører må forholde seg til, og overholde omsetningsforbudet som vil tre i kraft etter overgangstidens utløp, i 2031.
EU-kommisjonen har satt ned en arbeidsgruppe som jobber med å ferdigstille en veiledning for mikroplastrestriksjonen, som blant annet omfatter det kommende omsetningsforbudet mot plastholdig fyllmaterialer til kunstgressbaner. Miljødirektoratet deltar i dette arbeidet.
Veiledningen er ment som et hjelpemiddel for berørte parter og myndigheter for å øke forståelsen av restriksjonen, med utgangspunkt i spørsmål EU-kommisjonen har mottatt i forbindelse med utarbeidelse av regelverket. Norge har bl.a. spilt inn behovet for å inkludere forklaringer og definisjoner for hva som skal regnes som plastholdige fyllmaterialer til kunstgressbaner, i tillegg til informasjon om, og eksempler på nyutviklede alternativer til plastholdige fyllmaterialer, herunder biobaserte materialer.
Denne regjeringen har sikret støtte til at Norges Fotballforbund kan gjøre en grundig kartlegging av de om lag 2000 kunstgressbanene vi har her i Norge. Videre steg er analyse av data, beregne omfang og behov, utprøving av nye systemer, for å sikre en forutsigbar overgang når banene er modne for utskifting. Innen dette arbeidet er ferdigstilt, vil – som allerede nevnt, veiledningsmateriell foreligge – slik at vi i enda større grad bidrar til å sikre en forutsigbar overgang til miljøvennlige kunstgressbaner.